Venner meg her og der
photo credit: Jonathan D. Blundell
Espen Tøndel og Irina Eidsvold Tøien mener du antakeligvis ikke har mere enn 10 (juridiske) venner. Tøndel velger å gå så langt som å mene at arbeidskolleger ikke er (juridiske) venner. Hvorfor? På grunn av Jon Lech Johansens og doubleTwiste Ventures programvare doubleTwist som tillater sømløs deling og synkronisering av mediefiler mellom venner og enheter. doubleTwist kan koble seg til facebook og importere vennene dine der så du kan dele filer med dem. Tøndel og Eidsvold mener at vennene dine på facebook egentlig ikke er dine (juridiske) venner. Jeg skal ikke si noe om hvorvidt det er riktig (juridisk), det kan det godt være det er. Jeg ønsker å peke på at “bransjen” nok en gang tråkker fullstendig feil og går til angrep i stedet for å omfavne ny teknologi. Det er nesten latterlig.
Hvorfor tar ikke bransjen i stedet kontakt med doubleTwist og forhandler frem en avtalesom også de kan tjene på? I farta så kommer jeg på minst en måte bransjen kan tjene penger på dette, ved å strategisk plassere lenker i applikasjonen til iTunes Store, Amazon, Play og andre nettbutikker som pusher digitale og fysiske kopier av musikken “bransjen” ønsker å selge. Men nei, nok en gang beviser idiotene at de mangler fullstendig forståelse for Internet.
PS: Noen juss-eksperter som kan utdype hvordan domstolene tolker begrepet venner?
“PS: Noen juss-eksperter som kan utdype hvordan domstolene tolker begrepet venner?”
Jeg er nok ingen juss ekspert, men dette stod i den artikkelen du linker til:
“Begge viser til den såkalte «DirectConnect-dommen» fra 2005. Her vurderte retten at det må være mulig å kalle en person man bare har pratet med via internett som en venn.”
picxx
20 feb 08 at 23:00
Hehe, det gjelder å ha øynene med seg skjønner jeg
vegard
20 feb 08 at 23:03
Dette området har jeg lest litt om, uten at jeg vil kalles ekspert av den grunn:-)
Poenget fra Tono er at man innenfor opphavsretten opererer med et ganske snevert vennebegrep. Dette er ikke noe de har funnet på nå, den meste kjente dommen som dreier seg om nogenlunde samme problematikk er fra 1953.
Poenget er at man har laget et slags “smutthull” i opphavsretten, hvor det som egentlig er ulovlig, likevel aksepteres om det foregår innenfor dette “lille private rommet”. Det er egentlig ikke gitt noen begrensning i antall mennesker helt eksplisitt, men sjansen for at man har et nært, personlig forhold til 150 stykker er ikke veldig sannsynlig. Og denne juridiske tankegangen stammer altså fra en tid hvor man tenkte på hvor mange som kunne høre en sang i et “selskap”, det var altså forskjell på familieselskapet på 20 personer og et kjempearrangement med halve byen. I dag må også momentet om at man lett kan lage sine egne eksemplarer tas i betrakning. Det er med andre ord ikke mindre grunn til å beskytte musikere i dag enn på 50-tallet. (Selve den mer “nøyaktige” grensedragningen mellom lovlig/ulovlig er det uenighet om, det er skrevet mye om det i juridiske artikler og oppgaver.)
Hva nett-venner angår – man kan sikkert få gode, nære venner på nett, selv om det vel ikke er der de fleste finner sine beste venner. Men nære venner i denne sammenhengen er altså ikke “bekjente”, dermed kan neppe hundre-og-ørten facebook-kontakter anses som venner man kan dele opphavsrettsbeskyttet materiale med.
Beklager at dette ble litt langt, det kunne lett blitt lenger, men jeg ville ikke bli FOR nerdete heller …:-) Jeg er forøvrig ikke uenig i det du skriver om at bransjen bør tenke seg om og vurdere nøye hvordan de vil møte den teknoligiske utviklingen. Det jeg skrev over om at Tono har et poeng gjelder kun jussen slik jeg mener den er i dag.
lille damen
20 feb 08 at 23:42
lille damen: Jeg har lest om dette selv, men det er lenge siden, så takk for utdypingen
vegard
20 feb 08 at 23:51
Jeg har 70 kolleger. Da jeg fylte 30 år inviterte jeg en 8-10 av disse på festen.
Når vi resier på firma-tur, holder jeg meg kanskje sammen med et par av kollegene i fritiden, prater, tar en pils etc.
Hvis jeg skal flytte til nytt hus eller trenger akkutt hjelp til et eller annet, er det kanskje en eller to jeg kunne ringe.
En av mine kolleger ringte meg en natt fo å få hjelp med et problem der og da. Jeg satte meg i bilen og kjørte en del mil midt på natten for å hjelpe.
Sistnevnte kollega er en venn av meg.
Grinebiter
21 feb 08 at 8:07