Nordmenn har ingen grunn til å sutre på bensinprisen. I hvert fall ikke enda. I dag har vi Europas nest billigste bensin justert for kjøpekraft, bare Irland er billigere enn oss(som vanlig).

Kanskje bør vi heller ta den siste tidens prisøkning som et tegn på at vi har gjort oss for avhengige av privatbilen? Når en prisøkning fører til så store protester og tydeligvis så store innhogg i lommeboka til folk så er det på tide å tenke seg om. Oljeprisen er ikke stabil, det er heller ikke bensinprisen, prisene vil svinge, og om vi ikke har råd til det så bør vi virkelig vurdere om det er så smart å kjøre til jobben 5 dager i uka.

Om vi sammenligner oss med USA, så har vi ingenting å klage over. Amerikanerne merker økningen godt, særlig de som bor i forstadshelvete og er avhengig av bil for å i det hele tatt komme seg på jobb og til butikken. I tillegg så bor man ofte ekstremt langt unna arbeidet, å sitte 3-4 timer i kø hver dag er ikke uvanlig.Busstilbudet er skralt, det finnes ingen bane og å sykle er omtrent umulig siden eneste vei ut fra forstedene er 6-felts motorveier. Man kan ikke engang gå til butikken siden butikken som oftest ligger i et eller annet “supersenter” som ligger adskilt fra der folk bor. Amerikanerne betaler fremdeles latterlig lite for bensin(ca $5 per gallon, eller ca 7 kroner literen), men på grunn av det enorme forbruket så har de reelle problemer. Jeg har fremdeles ikke hørt om en nordmann som ikke har kommet seg på jobb fordi han ikke har råd til bensin.

I Norge er det heldigvis ikke like sinnsyke forhold. Vi har bedre kollektivtilbud, de fleste av oss jobber nærmere hjemmet, de fleste av oss har mulighet til å ta buss eller sykle til jobben og de fleste må ikke kjøre ungene over alt hele tiden. Dagligvarebutikkene ligger gjerne i umiddelbar nærhet av hvor folk bor(jeg har aldri bodd en plass jeg ikke har kunnet gått til butikken). Inntil videre så har de aller fleste av oss råd til prisøkningen.

Men hva om prisen fortsetter å øke? Hva om peak oil teorien er riktig og vi har nådd toppen av Hubbert-kurven? Da vil vi også slite snart, da vil vi savne tiden da bensinen kostet 14 kroner literen. Jeg skal ikke begi meg inn på en diskusjon om hvorvidt peak oil stemmer og om hvorvidt vi har nådd toppen, jeg har svært begrenset kunnskap om petroleumsindustrien, men i et senere innlegg vil jeg forsøke å tenke litt om hvordan vi på en mest mulig smertefri måte kan klare overgangen fra oljealderen til post-oljealderen.

Postpost: Jeg har selvfølgelig forståelse med de som eventuelt måtte kjenne innhogget besinprisen har på lommeboka i dag. Dessverre så er det slik, om ikke verre i alle andre vestlige land. Oljeprisen stiger, og med den stiger bensinprisen. Sånn er det dessverre. Å senke avgiftene vil i beste fall bare være et midlertidig plaster på et blødende sår, for bensinprisen vil antakeligvis fortsette å stige i fremtiden. For miljøet og sin egen skyld så bør alle forøke å begrense bilkjøringen sin. Finn frem sykkelen, begynn å gå til butikken om du kan, lær deg å kjøre økonomisk, samkjør eller ta bussen til jobben, kjøp en liten scooter du kan bruke til korte ærend.

James Howard Kunstler, forfatter, samfunnskritiker og blogger, holdt en tale på TED i fjor om katastrofen som er “suburbia”. Kunstler trekker linjene fra de grusomme forholdene i urbane områder i USA rundt 1950 og hvordan dette førte til at folk flyttet ut på landet og tok toget til jobben i byen og hvordan dette utviklet seg videre til misfosteret suburbia med digre avstander, fryktelige kjøpesentre og stygge hus. Han kritiserer videre amerikanske forsøk på offentlige rom som ikke inviterer til at folk vil være der. Han foreslår så en løsning på problemet, nemlig å minimere og forandre hvordan vi bor. Folk må lære å bo lokalt som han sier. Dette er ifølge Kunstler ikke bare en løsning på et sosialt og estetisk problem, det er nødvendig grunnet økende oljepriser og for å kutte ned på CO2-utslippene.

Foredraget er hovedsaklig rettet mot amerikanske forhold, men vi ser tendensene til suburbia i Norge også, men heldigvis ikke så ekstremt som i USA. I disse dager når bensinprisene stiger og økende CO2-utslipp truer klimaet er det skremmende å se at vi tar etter USA og bygger gigantiske kjøpesentre utenfor allfarvei. Ikke bare kjøpesentre, men gjerne gigantiske hypermarkeder også. Dette er en utvikling som på mange måter om ikke tvinger, så i hvert fall oppfordrer oss til å kjøre mer. I tillegg så er slike kjøpesentre og kjøpesenterområder gresselig stygge. Alle som har vært på Ikea i Bergen vet hva jeg snakker om. Her ligger det to digre kjøpesentre og en diger kloss som heter Ikea. På andre siden av motorveien ligger det en haug med møbelforetninger, hagesentre og gudene vet hva. Det samme gjelder Moa i Spjelkavika i Ålesund. Her ligger det tredigre kjøpesentre, som snart er koblet sammen av bruer og tuneller alle som en, midt i ei trafikkmaskin. Et par steinkast mot sjøen så ligger Breivika med et utall møbelforetninger, bilforetninger, el-foretninger og byggvareforetninger. Et grusomt område.

Nå bor vi heldigvis mye mer lokalt enn amerikanerne. Vi har stort sett fungerende kollektivtilbud og vi bor nærmere arbeidsplassen. De fleste av oss i hvert fall. Vi har altså ikke hatt samme utviklingen som USA, men effektene av utviklingen blir den samme. Vi må kjøre mer. Jeg håper vi som samfunn er i stand til å stoppe og reversere utviklingen før det er for sent.

???????? ????? ????????Postpost: Kultner har også skrevet boken The geography of nowhere og blogger på Clusterfuck Nation.