Foto: Håvard Stiansen/Agderposten

KrF-veteranen Oddvar Skaiaa har gått ut mot spillet Age of Conan, utviklet av norske Funcom. Han sier at Age of Conan ikke er noe å være stolt av, og at AoC er bare vold og slakting. At Skaiaa ikke har spilt AoC selv, eller noen andre spill heller for den saks skyld, skal jeg la stå uimotsagt, det samme gjelder hans uttalelser om vår kristne kulturarv. Men når han sier ting som dette:

La oss si at 99 prosent ikke tar skade av det, mens én prosent gjør det. Det vil fremdeles være altfor mye. Jeg tror det gjør noe med deg som menneske, om du bruker så mye av tiden din på fiksjonsvold.

Så må det korrigeres. Her tenker Skaiaa på et tall, og det er sjeldent noe smart. Det han sier er at de aller færreste tar “skade” av å spille voldsspill, men et lite mindretall tar skade, hva nå enn det betyr. Problemet med denne uttalelsen er at forskning på voldsspill ikke har vist noen kausal sammenheng mellom vold på spill og voldelig aktivitet “IRL”. Det samme argumentet er blitt forsøkt på musikk, film, bilspill og alle mulige andre kulturelle uttrykk. Sikkert romaner og noveller også for 100-200 år siden, uten at man har kunnet bevise noen sammenheng mellom handlinger i dataspill, musikken man hører på, bøkene man leser, filmene man ser og ens voldelige eller umoralske handlinger i virkeligheten.

Den andre setningen hans har derimot noe for seg. Vi blir overøst med voldelige uttrykk i film, musikk, dataspill, i nyhetene på Internet, magasiner, tegneserier og i bøker. Det er klart dette gjør noe med oss, men antakeligvis ikke slik Skaiaa tror vi blir påvirket. Det er klart kulturelle uttrykk påvirker oss, men det betyr ikke at vi nødvendigvis vil etterape det vi gjør i dataspill eller ser på film i virkeligheten. Jeg tror nok det er mulig at vi følelsesmessig blir påvirket, avstumpet. Michael Haneke påpekte dette i sitt mesterverk, “Funny Games”, fra 1997 hvor to veltalende gærninger holder en familie fanget og torturerer og leker seg med dem. Filmen angriper publikum for å ha et avstumpet forhold til vold, vi konsumerer det jo gjennom grusomme splatterfilmer og gudene vet hva. Hadda Skaiaa klart å kommunisere dette poenget uten å moralisere eller påstå at folk som spiller voldsspill kan risikere å bli voldsaper så hadde han hatt et poeng. Dessverre så gjør han ikke det. Det eneste Skaiaa oppnår er at tre generasjoner med spillere ler av han og påstår at DE ikke har tatt skade av å spille. Selvfølgelig har de ikke det. Og når folk som Skaiaa går så hardt ut mot noe de ikke har peiling på så er de med på å bygge en mur og skape svært sterke fronter som forhindrer en opplyst og sunn debatt om medievold. Det er synd.

Jeg foreslår at Skaiaa besøker barnebarna sine og ser hva de spiller. I stedet for å bli moralskt indignert av eventuell vold i spillene så bør han se etter positive sider ved dataspill. MMORPG-er som “Age of Conan” og “World of Warcraft” har mange positive og utviklende sider. Ungdom som spiller slike spill utvikler sine analytiske evner, samarbeidsevner og taktiske evner. De leser, skriver og snakker engelsk nærmest flytende fordi mye av kommunikasjonen i disse spillene foregår på engelsk.

Selvsagt bør ikke barn få spille (ekstreme) voldsspill, det har de antakeligvis ikke godt av. Men det er foreldrenes oppgave å forhindre dette, ikke dataspillprodusentene. Dessverre så er det mange foreldre som nærmest bruker dataspill som barnevakt, eller som ikke har noe kontroll med hva ungene deres bruker datamaskinen og spillkonsollene til. Foreldre bør heller involvere seg mer i ungenes mediehverdag i stedet for å bli moralskt indignert og frustrert av dataspill. Det er bedre for ungene, antakeligvis så lærer foreldrene noe og foreldre og barn får mer å prate om og kan kommunisere på samme nivå.