Nord Korea er det største svarte hullet på internett. Inntil nylig har Nord Korea bare hatt et lite intranett, nå er det registrert to .kp-domener, begge tilhører myndighetene, og det finnes noe få internettkaféer som er strengt overvåket av lokalt politi og som står bak strenge brannmurer. Nord Korea har ingen fri presse, en svært begrenset yttrings- og tankefrihet og ingen synlige dissidenter.

Hvor enn makabert det høres ut så finner jeg Nord Korea svært interessant. De siste ukene har jeg sett flere dokumentarer fra Nord Korea, blant annet Crossing the Line om amerikaneren James Dresnok som hoppet av militæret og flyktet til Nord Korea for over 40 år siden og som fremdeles bor i Nord Korea og A State og Mind som følger dagliglivet til to jenter som trener til masselekene.

Begge filmene er veldig interessante og gir et litt anerledes bilde av Nord Korea enn hva man ellers får. Ingen av filmene glorifiserer landet, ingen av filmene legger skjul på at de følger eliten eller at filmskaperne i større eller mindre grad blir fotfulgt av myndighetene. Det er interessant å se hvordan menneskene i Pyonyang lever, de er ikke så annerledes som man kanskje skulle tro. De har jobber, de spiser middag sammen, foreldre og barn krangler, de går på fylla, de ser på TV og de ønsker det beste for barna sine.

Men det var ikke det jeg tenkte jeg skulle skrive om, jeg skulle skrive om Reportere uten grensers internettaksjon i dag.  Det er snakk om en 24-timer lang demonstrasjon mot internettsensur, på internett. Du kan delta ved å klikke deg inn på aksjonens nettsider og velge deg et land du vil demonstrere i. Jeg valgte som du kanskje har forstått, Nord Korea.

Les mer:

GCI Communique blogg og Vox Publica.