Smuss.org

Jeg er langt mer aktiv på Tumblr enn jeg er her på bloggen. Det er nok mest fordi jeg synes det tradisjonelle bloggformatet passer best til litt lengre og mer gjennomtenkte poster enn mikrobloggformatet til Tumblr legger opp til. Og siden jeg ikke har hatt så veldig mye fornuftig å blogge om de siste månedene (bortsett fra en haug med kladder som begynner å bli utdaterte) så har bloggen her blitt ganske død. Sorry for det altså. Men om du den ene leseren min fremdeles synes jeg er et fantastisk menneske så kan du følge meg på Tumblr. Der finner du lenker, bilder, videoer og alt annet som er fint i verden, som jeg synes er kult, fett, hot, sexy, interessant eller bare gøy. Ja, også kvitrer jeg litt på Twitter også, følg meg gjerne der også.

Følg meg på Tumblr.

Følg meg på Twitter.

Jeg abonnerer på Bård Vegar Solhjell sin blogg, og mye på grunn av bloggen hans så seiler han opp som en av mine favorittpolitikere. Ikke først og fremst fordi jeg “blir kjent med personen Bård Vegard”, men fordi han fremstår som reflektert, ydmyk og tenkende i motsetning til hvordan jeg oppfatter de fleste politikere som ikke blogger (i denne gruppen medregner jeg politikere som “blogger” på VG eller hvor de nå enn blogger i dag). Der de fleste politikere virker arrogante, lavpanna og til tider nesten dumme der sprer om seg med ’soundbytes’, så virker Bård Vegar som et oppegående menneske som i mye mindre grad lar øvrig media styre hvordan han uttaler seg.

Selvsagt er det artig å lese om den velutvikla musikksmaken til ministeren og hans kjærlighet til Sogndal Fotball, men det er ikke det viktigste elementet i bloggen hans, det er krydder. Det viktigste er at han til tider kan ta seg råd til å være forsiktig positiv til FrP sitt forslag om aktiv dødshjelp, eller i det minste være kritisk til den totale avfeiingen forslaget har fått. At han kan rette tabloide og feilaktige fremstillinger av egne uttalelser.

At ministeren leker seg med nye medier på blogg og Twitter synes jeg altså er bra. Det gir artige resultat som digital spørretime. Kanskje leker ministeren seg med verktøyene som i fremtiden danner basis for en ny form for demokrati med mer kontakt mellom folkevalgt og folk og hvor den folkevalgtes lojalitet ligger i folket og ikke i partiet som Sigve Indregard har skrevet om i sin eminente blogg.

Grunnen til at ministeren fremstår som han gjør i sin blogg har nok mye med ministerens personlighet å gjøre, men jeg tror ikke det er hele forklaringen. I en blogg får man mulighet til å i større grad “brande” seg selv. Bård Vegar ønsker å fremstå som reflektert og ydmyk og i bloggen sin kan han oppnå det. I tradisjonelle medier er det vanskeligere da man selv ikke har kontroll over hvordan man fremstilles og i tillegg så må budskapet spisses for å få plass i 30 sekunders segmenter på TV2 nyhetene. I en blogg har du all verdens tid på deg (kanskje for lang tid, sjekk nå mitt siste innlegg ble publisert).

Tradisjonelle medier har en fordel fremfor nye medier som blogg, de når ut til flere mennesker. Sier du noe på TV så når det flere mennesker enn om du skriver om det samme på bloggen din. Jeg tror likevel en blogg kan være vel så viktig som TV. I en blogg så ønsker de fleste å lese det du skriver, du har mulighet til å engasjere folk og gi dem gode argumenter i stedet for TV-argumenter som disse kan bruke når de diskuterer med sine venner og kolleger. Det tror jeg er viktig, og det var blant annet slik jeg mener Obama-kampanjens bruk av sosiale medier var vellykket. Det er heller ikke uten grunn mange selskaper nå etablerer seg på Twitter. Selv om de når forholdsvis få mennesker så når de mennesker som er engasjerte i produktet som selskapet tilbyr og/eller de er trendsettere i sin omgangskrets.

Skrevet midt på natta, dårlige formuleringer og tankefeil skyldes på tidspunktet posten ble skrevet.

Bare jeg som føler at meningspolitiet burde startet opp igjen virksomheten sin i disse Twingly-tider?