Smuss.org

Jeg så en omtale av en test av kombiskap utført av Forbrukerportalen hos Dagbladet. Konklusjonen er at ingen av de duger noe særlig, men det er nå så, det sier vel seg egentlig selv. Det jeg reagerte på var ikke det, jeg reagerte på de absurde navnene på de forskjellige modellene og at to produsenter tydeligvis fører de samme modellene. Se på disse navnene:

• Bosch KGN36A13
• Siemens KG 39 NA 93
• LG GC-B399BVQW
• Asko RF2382NFW

Og slik fortsetter det. Produsentnavn pluss absurde kombinasjoner av tall og bokstaver som sikkert betyr et eller annet, men hvem i alle verdens land og rike vet hva? Jeg kan ikke se noen annen grunn til at disse absurde navnene brukes enn for å forvirre kundene. Og når Bosch og Siemens fører de samme modellene så gir jeg meg ende over. Hvorfor kan ikke hvitevareprodusentene ha enkle navn på produktene sine så det blir mulig å navigere i jungelen? Det er tross alt bare kjøleskap som stort sett har et par funksjoner (kjøl og frys). Hva med Bosch Kombiskap 200L hvitt? Det kan jeg forstå, jeg forstår ikke Bosch KGN63A13.

Den samme kritikken gjelder forsåvidt på flere andre områder, bl.a. de fleste PC-produsenter som virker ute av stand til å levere produkter med forståelige navn og forståelige funksjoner (Apple og Lenovo er blant få hederlige unntak). Jeg kan virkelig ikke forstå annet enn at grunnen til at det er sånn er for å forvirre kundene til å kjøpe overprisede produkter.

Det følgende er mine tanker om iPad etter å ha lest om og diskutert dingsen i noen dager. Jeg har ikke prøvd den, et nytt innlegg kommer sikkert når jeg får prøvd en. Forøvrig så har jeg en iPhone og en gammel MacBook som er min eneste datamaskin. Jeg er ikke fanboy, men synes Apple er et av få visjonære teknologiselskaper.

Slik ser den altså ut.

Etter årevis med spekulasjoner om at Apple ville forsøke seg i segmentet mellom smarttelefoner og bærbare datamaskiner som så langt har vært okkupert av mer eller mindre billige og skrøpelige netbooks så lanserte de i går sin nyeste kreasjon, iPad. At det ville bli en tablet, et surfebrett, kall det hva du vil har vært klart i flere måneder. Hypen har nådd episke proporsjoner og enkelte så nok for seg at Steve Jobs nærmest ville komme ned fra fjellet med den tredje tavlen direkte fra den allmektige gud. Skuffelsen var derfor til å ta og føle på når alt han kunne vise frem var en forvokst iPhone. Jeg mener skuffelsen ikke er berettiget. Det er noen småting man kan være skuffet over, som at det ikke er håndskriftgjenkjenning, at bokapplikasjonen som følger med ikke har mulighet for bokmerker og markering av tekst også videre, men det er småtteri som stort sett kan løses av tredjepartsutviklere. Plata er omtrent alt som var forventet. Den kjører iPhone OS mer eller mindre uforandret, har en multitouch-skjerm på rundt 10″, kan spille musikk, film, fungere som ebok-leser, har tilgang til AppStore, WiFi (og 3G), i det hele tatt stort sett en forvokst iPod Touch. Som forventet.

I dette innlegget vil jeg fokusere på iPad, men de fleste argumentene gjelder også for selve formfaktoren, surfebrettet. Det har kommet endel slike, men ingen har slått an, årsaken tror jeg er at ingen av de har fungert tilfredsstillende, de jeg har sett har mer eller mindre bare flyttet Windows inn på en skjerm med touch-interaksjon. Det har ikke fungert fordi Windows er utviklet for mus og tastatur, ikke touch. Det er her Apple revolusjonerer formfaktoren, de har tilpasset et operativsystem og et brukergrensesnitt som er utviklet for touch. Revolusjonerer er kanskje å ta i, det er muligens bedre å si at Apple tar formfaktoren på alvor. Derfor vil iPad i bruk være bedre enn de forsøkene vi har sett så langt. Det er mulig noen av de som ble vist frem på CES nå nylig også vil fungere rimelig bra, men jeg er inntil videre skeptisk optimist.

Det Apple har gjort er å lage en ny type produkt. iPad er en datamaskin, men for brukeren er det ikke det, den underliggende datamaskinen er så og si helt abstrahert bort. iPad har et hierarkisk filsystem, men brukeren ser det ikke, den har filer, men brukeren ser låter, dokumenter, bilder også videre i de forskjellige applikasjonene. Med iPhone, iPod Touch og iPad har Apple tatt et nytt steg, et steg bort fra datamaskinen som vi kjenner den og mot en type enheter som leverer tjenester. Gizmodo skrev en god artikkel om dette før Steve Jobs lanserte iPad hvor de blant annet nevne Jef Raskin, tidligere interaksjonsekspert hos Apple, nå død, som jobbet med en idé som han kalte Information Appliance, at man hadde en “perfekt” designet enhet for hver oppgave. Det er selvsagt umulig å bære med seg ørten forskjellige dingser, men Raskin så berøringsteknologi og forstod at om interaksjonsdesignet lå i programvaren så kunne man lage en enhet som var perfekt for alle oppgaver. Og der har du iPhone. Når du trykker på telefon-ikonet så blir hele skjermen til en telefon, når du trykker på iPod-ikonet så blir hele skjermen til en musikkavspiller, når du trykker på kalender-ikonet så blir hele skjermen til en kalender! Det samme er tilfelle med iPad og antakeligvis en av grunnene til at Apple ikke tillater at tredjepartsapplikasjoner multitasker. Om multitasking kommer i OS 4.0 så er det helt sikkert implementert på en ganske ny måte. Skal jeg tippe så ser jeg for meg at applikasjoner ikke får kjøre i bakgrunnen, men de kan legge en prosess i bakgrunnen som spiller musikk eller holder tilkoblingen til et IM-nettverk og informerer brukeren om nye beskjeder. Om jeg skal tippe altså.

Bruksscenarier for et surfebrett

Mange har stilt spørsmål om hva i alle dager de skal bruke iPad til. Et forståelig spørsmål, når man ser Steve Jobs sitte i en stol og surfe målløst rundt så virker det mest som bare en forvokst iPod, men mulighetene er om ikke større, så annerledes enn for en iPhone og iPod. Ikke at iPad vil forandre verden, men den kan forandre hverdagen til ganske mange. En stor brukergruppe vil nok bli vanlige folk som har iPad-en liggende på stuebordet og surfer litt rundt, ser på film og spiller litt og hva enn man kan gjøre på den i sofaen. Kanskje svarer på litt mail og jobber pittelitt, tar den med på reise og jobber litt på toget også videre. For disse vil den ikke forandre stort, kanskje forenkle og forbedre enkelte arbeidsoppgaver i enkelte situasjoner, men det er ingen revolusjon.

I undervisningsammenheng

NRKBeta skrev før lanseringen at (Apple sitt) surfebrett ville være perfekt i undervisning. Jeg var enig, har lenge tenkt at lesebrett eller surfebrett vil være perfekt for studenter og elever. Helt siden jeg leste om surfebrett for første gang for over 10 år siden har jeg tenkt på det. Etter å ha sett iPad er jeg overbevist. NRKBeta viser til ebok-muligheten, og jeg er enig i at det er viktig, men enda viktigere tror jeg det er at en iPad kan erstatte både notatboken og laptopen. Med riktig programvare (som jeg regner med at kommer) så kan elever og studenter notere fra undervisning rett på iPaden med en stylus og få notatene i ren tekst og med eventuelle tegninger og diagrammer de skribler inn og kan eventuelt supplere med skikkelige diagrammer senere ved behov, eller de kan notere med et tilkoblet tastatur og eventuelt tegne i et felt ved siden av. Skal det skrives lengre tekster er det bare å sette iPad-en i en dock og koble til et bluetooth-tastatur. (Fag)Bøker leses selvsagt i en applikasjon med muligheter for å markere tekst og notere ved siden av. For lavere trinn kan det utvikles applikasjoner for f.eks. matteoppgaver hvor man fører svarene rett inn, og eventuelt få opp antall riktig svar eller programmene kan sende svarene til læreren. Bare fantasien setter grenser. Jeg tror det er denne formfaktoren som vil gjøre seg gjeldende i skoleverket i årene som kommer, nettopp fordi den er så fleksibel. De som sier at iPad-en (eller mer generelt, denne produkttypen) er ubrukelig tror jeg ikke har sett hvor fleksibel den faktisk kan være.

Endel av tankene mine forutsetter at tredjepartsutviklere faktisk utvikler programmer for formålet, men det er jeg ikke i tvil om at vil skje. Allerede ser vi at applikasjoner som var nesten umulig på iPhone blir tilgjengelig, best eksemplifisert med iWork som ble vist frem under lansering, og OmniGroup har allerede annonsert at de vil gi ut flere av sine mac-programmer på iPad, bl.a. OmniGraffle.

Vi går spennende tider i møte, selv om Apple ikke støtter flash på iPad …

Eller ikke. Ser ut til at MacRumors liveoppdatering av dagens høymesse for de frelste ble hacket av 4chan. Skjermskudd via Techcrunch:

Du må pisse, du er i en fremmed by. Du vandrer hvileløst gatelangs på jakt etter et sted å late vannet. Trykket blir kraftigere og kraftigere og du finner ikke et dass. Hva gjør du? Mange ender nok opp med å finne en park, ei bakgate eller stiller seg bak nærmeste container og lar det stå til. Det slipper du nå.

Introducing: SitOrSquat, en applikasjon til iPhone som lokaliserer nærmeste toalett. Applikasjonen benytter seg av GPS-funksjonen i iPhone og basert på den informasjonen søker den etter toaletter som er registrert i nærheten. Toalettene er registrert av brukerne, så det er varierende hvor mange dass du vil finne i nærheten av deg. I går var det ingen dass i nær meg, i dag er det fire, så det går fort fremover, kanskje legger jeg til noen dass selv. Vi får se.

Oppføringene av dasser har også mulighet for mye informasjon i tillegg til gps-koordinater. Av informasjon som kan føres opp er hva slags lokaler dassen ligger i, om den er av typen “sit” eller “squat”, liste over tilleggsfunksjoner som stellerom, handikapdass, håndtørker, kondomdispenser og om du må betale for å bruke dassen. Videre så kan alle brukere kommentere dassen og gi den karakter fra 1-5 stjerner. Det er også mulig å legge til bilde av dassen om det er ønskelig. Når du har funnet ønskelig dass så er det bare å trykke på adressen og programmet vil da hente opp Maps sette en nål på dassen så du enkelt kan finne frem.

Om du må pisse så tar det omtrent 10-15 sekunder fra du plukker opp mobilen til du har funnet nærmeste dass. Programmet er stort sett responsivt og kjapt, men bruker tydeligvis endel minne siden det flere ganger har gitt meg beskjed om at det er lite minne igjen for deretter å kræsje, men det er småtteri. Du rekker stort sett å finne en dass før skiten møter veggen.

Anbefalt for alle uten partyblære.

Nettsiden til sitorsquat

Søkeresultat fra min lokasjon

Legg til en dass i SitOrSquat

Dassen på Bergen Kino i Maps

Oppføring av dassen på bystasjonen

Det har kommet endel spill til iPhone, bl.a. Monkey Ball fra Sega som var et av de første spillene i App Store. Etterhvert har det kommet mange spill fra uavhengige utviklere, noen gode og mange dårlige. Touchgrind er et av de gode spillene, utgitt av Illusion Labs. Spillet benytter seg av multitouch-teknologien i iPhone, og det fungererer overraskende bra. Spillet er et rullebrettspill, eller fingerboard-spill. De som husker disse små rullebrettene som man styrte med fingrene som var populært rundt årtusenskiftet skjønner fort konseptet. Du bruker fingrene omtrent som du ville brukt beina på et vanlig rullebrett. Siden skjermen er relativt liten og rullebrettet må være av en viss størrelse for at det skal føles naturlig å styre det med fingrene så har spillet et problem, du ser for lite av omgivelsene. Dette er forsøkt løst med ikoner som representerer forskjellige objekter du kan skate på som peker i retningen de befinner seg.

Det fungerer så som så. Det er vanskelig å avgjøre hvor langt ifra objektene er, så å beregne når du skal hoppe eller hvilken vinkel du ankommer objektet er tilnærmet umulig. “Heldigvis” er det bare en bane, så etter å ha spilt endel så får du litt retningssans og vet omtrent hvor objektene er plassert, så det blir enklere å orientere seg etter en stund. I tilegg er det mulig å zoome ut for å få sett hele banen om du har kjørt deg vill. Et annet problem er at, avhengig av hvordan du holder telefonen, fingrene og hånden din blokkerer skjermen, men det er bare småplukk. Det er to måter å spille på, Jam Session og Competition. I Jam Session skater du rundt og lærer deg triks uten noe tidsur å forholde deg til. I Competition har du 100 sekunder på å samle så mange poenger som mulig. Om du kombinerer flere triks, det vil si utfører flere triks på rad og involverer forskjellige objekter uten at brettet havner opp-ned så vil poengsummen multipliseres 2-8 ganger. Jo høyere poengsum du får jo flere brett låser du opp. Min rekord er forsåvidt 1 219 347, kan du slå den?

Min rekord, kan du slå den?

På tross av disse problemene så er spillet artig. Det er mulig det er jeg som har en forkjærlighet for brettspill, men jeg tror flere enn oss som har spilt Tony Hawk’s Pro Skater siden 1999 vil more seg med Touchgrind. Det er mange timer tidtrøyte å slå ihjel her. Varmt anbefalt herifra.

Terningkast: 5

Kan kjøpes i App Store for 29,-

Har nylig kommet hjem fra USA, var ei uke i California hvor jeg og en kompis besøkte noen andre kompiser som studerer i San Diego. I tillegg til San Diego så dro vi på road trip til San Francisco og var innom Los Angeles og Yosemite Valley. Veldig interessant og veldig kontrastfylt.

Dette er fra Pacific Beach i San Diego. Det var stort sett strålende sol og skyfri himmel i San Diego, men når vi nærmet oss stranda så ble det mer og mer tåkete og fuktig. De metrologiske årsakene til det kjenner jeg ikke til, men det var stilig. Piren til høyre fortsetter et stykke inn i tåka. Bølgene var relativt store i forhold til hva jeg er vant til og personen midt på bildet aner jeg ikke hvem er.

Dette er en statue ved USS Midway, et gammelt hangarskip som ligger til kai i San Diego og brukes som museum.

Vi var en snartur innom LA, og måtte selvsagt se Hollywood-skiltet på nært hold. Vi kjørt langt oppover Hollywood Hills(tror jeg det var) helt til flere skilt sa at vi ikke kunne kjøre lenger. Merkelig opplegg igrunn.

Vi var selvsagt på Santa Monica Beach for å se Baywatch-bilene, piren og Baywatch-tårna.

På vei til San Francisco var vi selvsagt innom Silicon Valley, bl.a. 1 Infinite Loop, som er hovedkvarteret til Apple. For enkelte av oss, uten å nevne navn, så var det reine pilgrimsferden, hehe.

Dette er fra Yosemite Valley. Vi kjørte inn i nasjonalparken midt på svarte natta, så vi så omtrent ingenting, neste morgen åpenbarte dette seg for oss. Fantastisk. Synd vi bare hadde noen få timer til rådighet.

Flere utvalgte bilder: