Smuss.org

Human knowledge belongs to the world!

Ordene tilhører karakteren Milo Hoffman i filmen Antitrust fra 2001, spilt av Ryan Phillippe og oppsummerer på en banal og noe upresis måte ideologien bak The Pirate Bay. The Pirate Bay er manifestasjonen av at teknologisk utvikling medfører kulturell, juridisk og sosial utvikling. I den pre-digitale verdenen hvor dagens opphavsrettslover har sitt opphav var det nødvendig(?) og mulig at opphavsmannen fikk en tidsbegrenset enerett på å fremstille eksemplarer av sitt verk slik at hun kunne tjene nok penger på å selge boken eller fremføre musikkstykket til å eventuelt dekke tapet utviklingen av verket medførte. I og med at det ikke bare var å putte en CD i en datamaskin og lage en digital kopi som kunne spres verden rundt på minutter eller legge en bok i en avansert skanner som digitaliserer boken på minutter så var det også mulig å håndheve opphavsmannens enerett på eksemplarfremstillinger. I den digitale verdenen som vi lever i nå så er det ikke lenger mulig å forhindre at verk bli “urettmessig” kopiert.

Teknologien har gjort det mulig å kopiere musikk, film, litteratur og kunst helt gratis i ubegrenset omfang. Siden det er mulig så vil det også skje i større eller mindre grad, The Pirate Bay er i så måte en logisk konsekvens av teknologiutviklingen. Så er spørsmålet om det skal godtas. Gutta bak The Pirate Bay mener at vi må godta det, applaudere det og oppmuntre det. Jeg må vel innrømme at jeg er enig. Aldri før har så mange hatt så god tilgang til kultur, og det er ikke takket underholdningsindustrien, det er takket være ikke-kommersielle tilbydere som The Pirate Bay som formidler distribusjon av kultur fra individ til individ. Selv om du er fattig så har du tilgang til så mye kultur du bare kan ønske deg. Det er positivt.

Det å dele er en del av oss. Vi ønsker å dele, det ser man særlig på Internet hvor mennesker hjelper hverandre og deler av sin kunnskap helt gratis. Jeg var på et foredrag med fri programvare evangelisten Richard Stallman før helgen. I essayet Ending the War on Sharing(PDF) skriver han følgende.

Today’s digital technology enables everyone to make and share copies.
Record companies now seek to use copyright law to deny us the use of
this technical advance.  The law which was acceptable when it
restricted only publishers is now an injustice because it forbids
cooperation among citizens.

Selv om jeg i stor grad er uenig med Stallman om mye, så tror jeg han treffer spikeren på hodet her. At individer deler med hverandre er grunnleggende positivt. Kanskje er det denne innsikten Peter Sunde bygger på når han utvikler mikrobetalingstjenesten Flattr?

Anders Rydell skriver i en kronikk i Dagbladet at kode er lov, fritt etter Lawrence Lessig, som i sin bok «Code and other laws in cyberspace» sammenligner juristers og programmerers aktivitet.

«Kode er lov». Alle som har makt til å skrive kode, har makt til å forme verden. Det er derfor frontene i fildelingsspørsmålet primært har stått mellom jurister og programmerere, ikke fildelere og artister.

Rydell skriver videre om at disse spørsmålene, kode som lov, sjeldent blir diskutert, blant annet på grunn av sterke teknologideterministiske holdninger i “piratbevegelsen”. Kode “vil” spre seg og være fri. Dette synet kalles ifølge Rydell ofte for “forståelsen” av teknologien. Piratbevegelsen mener, fortsatt i følge Rydell, at de bare fremfører en selvfølgelighet, ikke noe politisk manifest. Det er jeg tildels uenig i. Om man leser boken Copy Me(PDF) så finner man en rekke politiske synspunkter på fildeling. Mye av det er riktignok tilpassninger av politikk til teknikk, men det er slik politikken utvikler seg i takt med teknologien. I piratbevegelsen finner man alt fra kommunister (f.eks. Gatas Parlament og Rødt) til libertarianere(Anakata aka Gottfrid Svartholm Warg).

Et eksempel på forskjellen mellom piratbevegelsen av anti-piratene(underholdningsindustrien) ser man i den pågående rettsaken i Sverige, hvor The Pirate Bays forsvar i stor grad er basert på å så tvil om aktoratets tekniske kompetanse og forståelse. The Pirate Bay forstår teknologien, underholdningsindustrien er dinosaurer fra forrige århundre som forsøker å hindre teknologien i å forbedre livene våre.

For min del ikke spørsmålet om fildeling skal være lovlig eller ikke. Eneste måten man kan forhindre massiv fildeling er å totalovervåke Internet, og det tror jeg hverken ISP-er eller folk vil godta. Ergo er fildeling kommet for å bli. Spørsmålet er hvordan samfunnet skal forholde seg til det. Skal vi gå etter fildelerne med lovboken i hånd? Skal vi overvåke internettbrukere? Eller skal vi heller legge til rette for at kulturprodusenter får betalt for arbeidet sitt selv om verkene deres blir delt og spredd helt fritt, slik bl.a. Bård Vegard Solhjell har gått inn for. Jeg har nok mest tro på sistnevnte. På samme måte som opphavsretten opprinnelig ble utviklet for å gi kulturprodusenter en mulighet til å få kompensert for sitt arbeid samtidig som folk fikk tilgang så må vi revidere opphavsretten i dag for å gi folk maksimal tilgang smatidig som kulturprodusentene får kompensert sitt arbeid på en rettferdig måte.

Dette ble lenger enn jeg hadde forventet, noe som er årsaken til mengden løse tanker og svada i teksten.

Twinglyhor: - Det er umulig å konkurrere med gratis – db.no

2012

(via: Helt Naturlig)

Om du ikke orker å se den, kan jeg fortelle at den avsluttes med oppfordringen Find out the truth – Google Search: 2012.

Om en googler “2012″ nå, finner en mye rart. Jeg er positivt overrasket av å se Skepsis-artiklen ‘The 2012 Phenomenon’ som det 15. treffet. Den er dog kanskje litt i overkant omfattende for folk flest.

Vi ønsker nå at Skeptoid-artiklen/episoden om 2012-hysteriet blir et av de første treffene. Den forklarer kort og greit hva 2012-forventningene går ut på, på en måte som passer godt for folk flest. Det er for øvrig en glimrende podcast jeg anbefaler på det sterkeste, så det skader ikke om vi fremmer den samtidig.

Det vi prøver å få så mange som mulig til å gjøre, er å linke til artiklen med teksten “2012″ slik: 2012.

html’en vil se så her ut: <a href="http://skeptoid.com/episodes/4093">2012</a>

Jeg skal visst til USA en tur. På besøk. Til det forgjettede land. Til landet jeg bare har sett på TV og lest om på internett. Til landet med vandrende hvalrosser, kvinner som er formet av gud selv og menn med muskler større enn hodet mitt. Jeg skal på besøk i landet hvor myndighetene kan sette uskyldige i fengsel på ubegrenset tid uten lov og dom. I landet hvor statsoverhodet kan si at staten ikke er løsningen, staten er problemet. Jeg gleder meg til å se kontrastene, til å se de breie veiene, til å få oppleve forstadshelvete. Jeg gleder meg til de små tingene. Attraksjonene bryr jeg meg ikke noe særlig om. Jeg skal i butikken og kjøpe en slik:

Som jeg skal skylle ned med en slik:

Mens jeg ser på dette:

Føkk frihetsgudinnen, dette skal bli et dypdykk i den amerikanske kulturen!

Foto: Håvard Stiansen/Agderposten

KrF-veteranen Oddvar Skaiaa har gått ut mot spillet Age of Conan, utviklet av norske Funcom. Han sier at Age of Conan ikke er noe å være stolt av, og at AoC er bare vold og slakting. At Skaiaa ikke har spilt AoC selv, eller noen andre spill heller for den saks skyld, skal jeg la stå uimotsagt, det samme gjelder hans uttalelser om vår kristne kulturarv. Men når han sier ting som dette:

La oss si at 99 prosent ikke tar skade av det, mens én prosent gjør det. Det vil fremdeles være altfor mye. Jeg tror det gjør noe med deg som menneske, om du bruker så mye av tiden din på fiksjonsvold.

Så må det korrigeres. Her tenker Skaiaa på et tall, og det er sjeldent noe smart. Det han sier er at de aller færreste tar “skade” av å spille voldsspill, men et lite mindretall tar skade, hva nå enn det betyr. Problemet med denne uttalelsen er at forskning på voldsspill ikke har vist noen kausal sammenheng mellom vold på spill og voldelig aktivitet “IRL”. Det samme argumentet er blitt forsøkt på musikk, film, bilspill og alle mulige andre kulturelle uttrykk. Sikkert romaner og noveller også for 100-200 år siden, uten at man har kunnet bevise noen sammenheng mellom handlinger i dataspill, musikken man hører på, bøkene man leser, filmene man ser og ens voldelige eller umoralske handlinger i virkeligheten.

Den andre setningen hans har derimot noe for seg. Vi blir overøst med voldelige uttrykk i film, musikk, dataspill, i nyhetene på Internet, magasiner, tegneserier og i bøker. Det er klart dette gjør noe med oss, men antakeligvis ikke slik Skaiaa tror vi blir påvirket. Det er klart kulturelle uttrykk påvirker oss, men det betyr ikke at vi nødvendigvis vil etterape det vi gjør i dataspill eller ser på film i virkeligheten. Jeg tror nok det er mulig at vi følelsesmessig blir påvirket, avstumpet. Michael Haneke påpekte dette i sitt mesterverk, “Funny Games“, fra 1997 hvor to veltalende gærninger holder en familie fanget og torturerer og leker seg med dem. Filmen angriper publikum for å ha et avstumpet forhold til vold, vi konsumerer det jo gjennom grusomme splatterfilmer og gudene vet hva. Hadda Skaiaa klart å kommunisere dette poenget uten å moralisere eller påstå at folk som spiller voldsspill kan risikere å bli voldsaper så hadde han hatt et poeng. Dessverre så gjør han ikke det. Det eneste Skaiaa oppnår er at tre generasjoner med spillere ler av han og påstår at DE ikke har tatt skade av å spille. Selvfølgelig har de ikke det. Og når folk som Skaiaa går så hardt ut mot noe de ikke har peiling på så er de med på å bygge en mur og skape svært sterke fronter som forhindrer en opplyst og sunn debatt om medievold. Det er synd.

Jeg foreslår at Skaiaa besøker barnebarna sine og ser hva de spiller. I stedet for å bli moralskt indignert av eventuell vold i spillene så bør han se etter positive sider ved dataspill. MMORPG-er som “Age of Conan” og “World of Warcraft” har mange positive og utviklende sider. Ungdom som spiller slike spill utvikler sine analytiske evner, samarbeidsevner og taktiske evner. De leser, skriver og snakker engelsk nærmest flytende fordi mye av kommunikasjonen i disse spillene foregår på engelsk.

Selvsagt bør ikke barn få spille (ekstreme) voldsspill, det har de antakeligvis ikke godt av. Men det er foreldrenes oppgave å forhindre dette, ikke dataspillprodusentene. Dessverre så er det mange foreldre som nærmest bruker dataspill som barnevakt, eller som ikke har noe kontroll med hva ungene deres bruker datamaskinen og spillkonsollene til. Foreldre bør heller involvere seg mer i ungenes mediehverdag i stedet for å bli moralskt indignert og frustrert av dataspill. Det er bedre for ungene, antakeligvis så lærer foreldrene noe og foreldre og barn får mer å prate om og kan kommunisere på samme nivå.

Nordmenn har ingen grunn til å sutre på bensinprisen. I hvert fall ikke enda. I dag har vi Europas nest billigste bensin justert for kjøpekraft, bare Irland er billigere enn oss(som vanlig).

Kanskje bør vi heller ta den siste tidens prisøkning som et tegn på at vi har gjort oss for avhengige av privatbilen? Når en prisøkning fører til så store protester og tydeligvis så store innhogg i lommeboka til folk så er det på tide å tenke seg om. Oljeprisen er ikke stabil, det er heller ikke bensinprisen, prisene vil svinge, og om vi ikke har råd til det så bør vi virkelig vurdere om det er så smart å kjøre til jobben 5 dager i uka.

Om vi sammenligner oss med USA, så har vi ingenting å klage over. Amerikanerne merker økningen godt, særlig de som bor i forstadshelvete og er avhengig av bil for å i det hele tatt komme seg på jobb og til butikken. I tillegg så bor man ofte ekstremt langt unna arbeidet, å sitte 3-4 timer i kø hver dag er ikke uvanlig.Busstilbudet er skralt, det finnes ingen bane og å sykle er omtrent umulig siden eneste vei ut fra forstedene er 6-felts motorveier. Man kan ikke engang gå til butikken siden butikken som oftest ligger i et eller annet “supersenter” som ligger adskilt fra der folk bor. Amerikanerne betaler fremdeles latterlig lite for bensin(ca $5 per gallon, eller ca 7 kroner literen), men på grunn av det enorme forbruket så har de reelle problemer. Jeg har fremdeles ikke hørt om en nordmann som ikke har kommet seg på jobb fordi han ikke har råd til bensin.

I Norge er det heldigvis ikke like sinnsyke forhold. Vi har bedre kollektivtilbud, de fleste av oss jobber nærmere hjemmet, de fleste av oss har mulighet til å ta buss eller sykle til jobben og de fleste må ikke kjøre ungene over alt hele tiden. Dagligvarebutikkene ligger gjerne i umiddelbar nærhet av hvor folk bor(jeg har aldri bodd en plass jeg ikke har kunnet gått til butikken). Inntil videre så har de aller fleste av oss råd til prisøkningen.

Men hva om prisen fortsetter å øke? Hva om peak oil teorien er riktig og vi har nådd toppen av Hubbert-kurven? Da vil vi også slite snart, da vil vi savne tiden da bensinen kostet 14 kroner literen. Jeg skal ikke begi meg inn på en diskusjon om hvorvidt peak oil stemmer og om hvorvidt vi har nådd toppen, jeg har svært begrenset kunnskap om petroleumsindustrien, men i et senere innlegg vil jeg forsøke å tenke litt om hvordan vi på en mest mulig smertefri måte kan klare overgangen fra oljealderen til post-oljealderen.

Postpost: Jeg har selvfølgelig forståelse med de som eventuelt måtte kjenne innhogget besinprisen har på lommeboka i dag. Dessverre så er det slik, om ikke verre i alle andre vestlige land. Oljeprisen stiger, og med den stiger bensinprisen. Sånn er det dessverre. Å senke avgiftene vil i beste fall bare være et midlertidig plaster på et blødende sår, for bensinprisen vil antakeligvis fortsette å stige i fremtiden. For miljøet og sin egen skyld så bør alle forøke å begrense bilkjøringen sin. Finn frem sykkelen, begynn å gå til butikken om du kan, lær deg å kjøre økonomisk, samkjør eller ta bussen til jobben, kjøp en liten scooter du kan bruke til korte ærend.

James Howard Kunstler, forfatter, samfunnskritiker og blogger, holdt en tale på TED i fjor om katastrofen som er “suburbia”. Kunstler trekker linjene fra de grusomme forholdene i urbane områder i USA rundt 1950 og hvordan dette førte til at folk flyttet ut på landet og tok toget til jobben i byen og hvordan dette utviklet seg videre til misfosteret suburbia med digre avstander, fryktelige kjøpesentre og stygge hus. Han kritiserer videre amerikanske forsøk på offentlige rom som ikke inviterer til at folk vil være der. Han foreslår så en løsning på problemet, nemlig å minimere og forandre hvordan vi bor. Folk må lære å bo lokalt som han sier. Dette er ifølge Kunstler ikke bare en løsning på et sosialt og estetisk problem, det er nødvendig grunnet økende oljepriser og for å kutte ned på CO2-utslippene.

Foredraget er hovedsaklig rettet mot amerikanske forhold, men vi ser tendensene til suburbia i Norge også, men heldigvis ikke så ekstremt som i USA. I disse dager når bensinprisene stiger og økende CO2-utslipp truer klimaet er det skremmende å se at vi tar etter USA og bygger gigantiske kjøpesentre utenfor allfarvei. Ikke bare kjøpesentre, men gjerne gigantiske hypermarkeder også. Dette er en utvikling som på mange måter om ikke tvinger, så i hvert fall oppfordrer oss til å kjøre mer. I tillegg så er slike kjøpesentre og kjøpesenterområder gresselig stygge. Alle som har vært på Ikea i Bergen vet hva jeg snakker om. Her ligger det to digre kjøpesentre og en diger kloss som heter Ikea. På andre siden av motorveien ligger det en haug med møbelforetninger, hagesentre og gudene vet hva. Det samme gjelder Moa i Spjelkavika i Ålesund. Her ligger det tredigre kjøpesentre, som snart er koblet sammen av bruer og tuneller alle som en, midt i ei trafikkmaskin. Et par steinkast mot sjøen så ligger Breivika med et utall møbelforetninger, bilforetninger, el-foretninger og byggvareforetninger. Et grusomt område.

Nå bor vi heldigvis mye mer lokalt enn amerikanerne. Vi har stort sett fungerende kollektivtilbud og vi bor nærmere arbeidsplassen. De fleste av oss i hvert fall. Vi har altså ikke hatt samme utviklingen som USA, men effektene av utviklingen blir den samme. Vi må kjøre mer. Jeg håper vi som samfunn er i stand til å stoppe og reversere utviklingen før det er for sent.

???????? ????? ????????Postpost: Kultner har også skrevet boken The geography of nowhere og blogger på Clusterfuck Nation.