Smuss.org

Jeg abonnerer på Bård Vegar Solhjell sin blogg, og mye på grunn av bloggen hans så seiler han opp som en av mine favorittpolitikere. Ikke først og fremst fordi jeg “blir kjent med personen Bård Vegard”, men fordi han fremstår som reflektert, ydmyk og tenkende i motsetning til hvordan jeg oppfatter de fleste politikere som ikke blogger (i denne gruppen medregner jeg politikere som “blogger” på VG eller hvor de nå enn blogger i dag). Der de fleste politikere virker arrogante, lavpanna og til tider nesten dumme der sprer om seg med ’soundbytes’, så virker Bård Vegar som et oppegående menneske som i mye mindre grad lar øvrig media styre hvordan han uttaler seg.

Selvsagt er det artig å lese om den velutvikla musikksmaken til ministeren og hans kjærlighet til Sogndal Fotball, men det er ikke det viktigste elementet i bloggen hans, det er krydder. Det viktigste er at han til tider kan ta seg råd til å være forsiktig positiv til FrP sitt forslag om aktiv dødshjelp, eller i det minste være kritisk til den totale avfeiingen forslaget har fått. At han kan rette tabloide og feilaktige fremstillinger av egne uttalelser.

At ministeren leker seg med nye medier på blogg og Twitter synes jeg altså er bra. Det gir artige resultat som digital spørretime. Kanskje leker ministeren seg med verktøyene som i fremtiden danner basis for en ny form for demokrati med mer kontakt mellom folkevalgt og folk og hvor den folkevalgtes lojalitet ligger i folket og ikke i partiet som Sigve Indregard har skrevet om i sin eminente blogg.

Grunnen til at ministeren fremstår som han gjør i sin blogg har nok mye med ministerens personlighet å gjøre, men jeg tror ikke det er hele forklaringen. I en blogg får man mulighet til å i større grad “brande” seg selv. Bård Vegar ønsker å fremstå som reflektert og ydmyk og i bloggen sin kan han oppnå det. I tradisjonelle medier er det vanskeligere da man selv ikke har kontroll over hvordan man fremstilles og i tillegg så må budskapet spisses for å få plass i 30 sekunders segmenter på TV2 nyhetene. I en blogg har du all verdens tid på deg (kanskje for lang tid, sjekk nå mitt siste innlegg ble publisert).

Tradisjonelle medier har en fordel fremfor nye medier som blogg, de når ut til flere mennesker. Sier du noe på TV så når det flere mennesker enn om du skriver om det samme på bloggen din. Jeg tror likevel en blogg kan være vel så viktig som TV. I en blogg så ønsker de fleste å lese det du skriver, du har mulighet til å engasjere folk og gi dem gode argumenter i stedet for TV-argumenter som disse kan bruke når de diskuterer med sine venner og kolleger. Det tror jeg er viktig, og det var blant annet slik jeg mener Obama-kampanjens bruk av sosiale medier var vellykket. Det er heller ikke uten grunn mange selskaper nå etablerer seg på Twitter. Selv om de når forholdsvis få mennesker så når de mennesker som er engasjerte i produktet som selskapet tilbyr og/eller de er trendsettere i sin omgangskrets.

Skrevet midt på natta, dårlige formuleringer og tankefeil skyldes på tidspunktet posten ble skrevet.

Human knowledge belongs to the world!

Ordene tilhører karakteren Milo Hoffman i filmen Antitrust fra 2001, spilt av Ryan Phillippe og oppsummerer på en banal og noe upresis måte ideologien bak The Pirate Bay. The Pirate Bay er manifestasjonen av at teknologisk utvikling medfører kulturell, juridisk og sosial utvikling. I den pre-digitale verdenen hvor dagens opphavsrettslover har sitt opphav var det nødvendig(?) og mulig at opphavsmannen fikk en tidsbegrenset enerett på å fremstille eksemplarer av sitt verk slik at hun kunne tjene nok penger på å selge boken eller fremføre musikkstykket til å eventuelt dekke tapet utviklingen av verket medførte. I og med at det ikke bare var å putte en CD i en datamaskin og lage en digital kopi som kunne spres verden rundt på minutter eller legge en bok i en avansert skanner som digitaliserer boken på minutter så var det også mulig å håndheve opphavsmannens enerett på eksemplarfremstillinger. I den digitale verdenen som vi lever i nå så er det ikke lenger mulig å forhindre at verk bli “urettmessig” kopiert.

Teknologien har gjort det mulig å kopiere musikk, film, litteratur og kunst helt gratis i ubegrenset omfang. Siden det er mulig så vil det også skje i større eller mindre grad, The Pirate Bay er i så måte en logisk konsekvens av teknologiutviklingen. Så er spørsmålet om det skal godtas. Gutta bak The Pirate Bay mener at vi må godta det, applaudere det og oppmuntre det. Jeg må vel innrømme at jeg er enig. Aldri før har så mange hatt så god tilgang til kultur, og det er ikke takket underholdningsindustrien, det er takket være ikke-kommersielle tilbydere som The Pirate Bay som formidler distribusjon av kultur fra individ til individ. Selv om du er fattig så har du tilgang til så mye kultur du bare kan ønske deg. Det er positivt.

Det å dele er en del av oss. Vi ønsker å dele, det ser man særlig på Internet hvor mennesker hjelper hverandre og deler av sin kunnskap helt gratis. Jeg var på et foredrag med fri programvare evangelisten Richard Stallman før helgen. I essayet Ending the War on Sharing(PDF) skriver han følgende.

Today’s digital technology enables everyone to make and share copies.
Record companies now seek to use copyright law to deny us the use of
this technical advance.  The law which was acceptable when it
restricted only publishers is now an injustice because it forbids
cooperation among citizens.

Selv om jeg i stor grad er uenig med Stallman om mye, så tror jeg han treffer spikeren på hodet her. At individer deler med hverandre er grunnleggende positivt. Kanskje er det denne innsikten Peter Sunde bygger på når han utvikler mikrobetalingstjenesten Flattr?

Anders Rydell skriver i en kronikk i Dagbladet at kode er lov, fritt etter Lawrence Lessig, som i sin bok «Code and other laws in cyberspace» sammenligner juristers og programmerers aktivitet.

«Kode er lov». Alle som har makt til å skrive kode, har makt til å forme verden. Det er derfor frontene i fildelingsspørsmålet primært har stått mellom jurister og programmerere, ikke fildelere og artister.

Rydell skriver videre om at disse spørsmålene, kode som lov, sjeldent blir diskutert, blant annet på grunn av sterke teknologideterministiske holdninger i “piratbevegelsen”. Kode “vil” spre seg og være fri. Dette synet kalles ifølge Rydell ofte for “forståelsen” av teknologien. Piratbevegelsen mener, fortsatt i følge Rydell, at de bare fremfører en selvfølgelighet, ikke noe politisk manifest. Det er jeg tildels uenig i. Om man leser boken Copy Me(PDF) så finner man en rekke politiske synspunkter på fildeling. Mye av det er riktignok tilpassninger av politikk til teknikk, men det er slik politikken utvikler seg i takt med teknologien. I piratbevegelsen finner man alt fra kommunister (f.eks. Gatas Parlament og Rødt) til libertarianere(Anakata aka Gottfrid Svartholm Warg).

Et eksempel på forskjellen mellom piratbevegelsen av anti-piratene(underholdningsindustrien) ser man i den pågående rettsaken i Sverige, hvor The Pirate Bays forsvar i stor grad er basert på å så tvil om aktoratets tekniske kompetanse og forståelse. The Pirate Bay forstår teknologien, underholdningsindustrien er dinosaurer fra forrige århundre som forsøker å hindre teknologien i å forbedre livene våre.

For min del ikke spørsmålet om fildeling skal være lovlig eller ikke. Eneste måten man kan forhindre massiv fildeling er å totalovervåke Internet, og det tror jeg hverken ISP-er eller folk vil godta. Ergo er fildeling kommet for å bli. Spørsmålet er hvordan samfunnet skal forholde seg til det. Skal vi gå etter fildelerne med lovboken i hånd? Skal vi overvåke internettbrukere? Eller skal vi heller legge til rette for at kulturprodusenter får betalt for arbeidet sitt selv om verkene deres blir delt og spredd helt fritt, slik bl.a. Bård Vegard Solhjell har gått inn for. Jeg har nok mest tro på sistnevnte. På samme måte som opphavsretten opprinnelig ble utviklet for å gi kulturprodusenter en mulighet til å få kompensert for sitt arbeid samtidig som folk fikk tilgang så må vi revidere opphavsretten i dag for å gi folk maksimal tilgang smatidig som kulturprodusentene får kompensert sitt arbeid på en rettferdig måte.

Dette ble lenger enn jeg hadde forventet, noe som er årsaken til mengden løse tanker og svada i teksten.

Twinglyhor: - Det er umulig å konkurrere med gratis – db.no

Signer Norsk Folkehjelps underskriftskampanje mot Israels herjinger i Gaza! Det er noe, hva annet kan vi gjøre?

Stans Israel

Ronny fra Venstresida.net skriver bra om Palestina, Israel, krig og faenskap.

Etter Israels brutale inntog i Gaza går debatten høyt og lavt, og mange påstander slenges ut igjen og igjen. Jeg har her samlet noen kommentarer til typiske spørsmål i Israel-palestinakonflikten på et fat – så kanskje debatten heretter kan foregå på et mer opplyst nivå. De krasse spørsmålene kommer nummerert, etterfulgt av en rolig og balansert kommentar.

Palestina – svarene på alle spørsmålene dine

Noe annet enn mitt eget følelsesutbrudd fra i går.

Jeg skriver sjeldent om politikk her inne, men av og til er det best å skrive av seg frustrasjon, sinne og lammelse. Og når da Siv Jensen presterer å lire ut av seg dette brune grumset så hadde jeg ikke noe valg.

Lege Mads Gilbert, som er medlem av partiet Rødt, kan usensurert i alle medier gi sin versjon av det som skjer. At den er politisk farget er det ingen tvil om, og det reagerer jeg på.

-Siv Jensen, Kveldsnytt, NRK

via Audun Lysbakken

Hva er det Jensen ønsker? Å sensurere Gilbert, en av få utenlandske mennesker i Gaza, en av svært få norske som står ekstremt nært innpå djevelskapen som utspinner seg? Ønsker Jensen å kneble alle som kritiserer Israel? Mener Jensen at medlemskap i Rødt diskvalifiserer en fra å uttale seg i media? Er Siv Jensen fascist, eller vet hun ikke helt hva det er hun sier?

Mads Gilbert risikerer livet for å redde livet til andre mennesker og være øyenvitne til helvete Israel har skapt og fortsetter å skape i Gaza. Og dette reagerer Siv Jensen på fordi Mads Gilbert har en annen politisk overbevisning enn henne? Mads Gilbert forsøker å redde menneskeliv, Siv Jensen skal på torsdag demonstrere for Israels rett til å sprenge barn i fillebiter, Israels rett til å blåse FN-skoler i lufta, Israels rett til å bombe markeder, Israels rett til å blokkere Gaza. Siv Jensen er på nivå med KRF-erne Sondre Olsen og Twingly-hora Filip Rygg som i dagesvis har fråtset i tragedien som utspiller seg i Gaza i sine respektive blogger. Filip Rygg er forsåvidt gruppeleder i Bergen KrF og er innstilt på en andreplass på Hordaland KrFs stortingsliste. I dag gikk forsåvidt over 1000 mennesker i Bergen i fakkeltog til støtte for befolkningen i Gaza. Jeg håper ingen av disse stemmer på Filip Rygg.

Bergensere: Møt opp ved den blå steinen klokken 1700 i dag, tirsdag 6. januar 2009. Fakkeltog for Gaza, veldig viktig.

De bombet det sentrale grønnsaksmarkedet i Gaza by for to timer siden. 80 skadde, 20 drept, alt kom hit til Shifa. Hades!
Vi vasser i død, blod og amputater.
Masse barn, gravid kvinne.
Jeg har aldri opplevd noe så fryktelig. Nå hører vi tanks.
Fortell videre, rop videre. Alt.
GJØR NOE! GJØR MER! Vi lever i historieboka nå, alle!
Mads G.
03.01.09 – 13:50 – Gaza, Palestina