James Howard Kunstler, forfatter, samfunnskritiker og blogger, holdt en tale på TED i fjor om katastrofen som er "suburbia". Kunstler trekker linjene fra de grusomme forholdene i urbane områder i USA rundt 1950 og hvordan dette førte til at folk flyttet ut på landet og tok toget til jobben i byen og hvordan dette utviklet seg videre til misfosteret suburbia med digre avstander, fryktelige kjøpesentre og stygge hus. Han kritiserer videre amerikanske forsøk på offentlige rom som ikke inviterer til at folk vil være der. Han foreslår så en løsning på problemet, nemlig å minimere og forandre hvordan vi bor. Folk må lære å bo lokalt som han sier. Dette er ifølge Kunstler ikke bare en løsning på et sosialt og estetisk problem, det er nødvendig grunnet økende oljepriser og for å kutte ned på CO2-utslippene. Foredraget er hovedsaklig rettet mot amerikanske forhold, men vi ser tendensene til suburbia i Norge også, men heldigvis ikke så ekstremt som i USA. I disse dager når bensinprisene stiger og økende CO2-utslipp truer klimaet er det skremmende å se at vi tar etter USA og bygger gigantiske kjøpesentre utenfor allfarvei. Ikke bare kjøpesentre, men gjerne gigantiske hypermarkeder også. Dette er en utvikling som på ...

Et tegn på at folk generelt er tjukke i hodet er at det punktet i revidert nsjonalbudsjett som får mest oppmerksomhet er økningen av avgiften på bensin og diesel med henholdsvis 5 og 10 ører. Dette utgjør under 500 kroner året for en person som kjører over gjennomsnittet. Dette er hva folk henger seg opp i. Alvorlig talt!

Jeg kan ikke sies å være Marte Michelets største fan, jeg var heller ikke enig med endel punkter i kommentaren hennes på kvinnedagen, "om hvordan brune krefter bruker likestillingsretorikk som et skalkeskjul for rasistiske angrep på muslimer", men i denne kommentaren om reaksjonene kommentaren hennes utløste så kan jeg ikke annet enn å være enig. Debatten i etterkant viser at Michelet har helt rett, veldig mange har gått seg fullstendig vill i sitt snerrende hat mot Islam. Islamofobi er det eneste ordet som kan karakterisere denne "ideologien". Enkelte av debattantene er i det minste ærlige: Legg særlig merke til den siste setningen.

Nord Korea er det største svarte hullet på internett. Inntil nylig har Nord Korea bare hatt et lite intranett, nå er det registrert to .kp-domener, begge tilhører myndighetene, og det finnes noe få internettkaféer som er strengt overvåket av lokalt politi og som står bak strenge brannmurer. Nord Korea har ingen fri presse, en svært begrenset yttrings- og tankefrihet og ingen synlige dissidenter. Hvor enn makabert det høres ut så finner jeg Nord Korea svært interessant. De siste ukene har jeg sett flere dokumentarer fra Nord Korea, blant annet Crossing the Line om amerikaneren James Dresnok som hoppet av militæret og flyktet til Nord Korea for over 40 år siden og som fremdeles bor i Nord Korea og A State og Mind som følger dagliglivet til to jenter som trener til masselekene. Begge filmene er veldig interessante og gir et litt anerledes bilde av Nord Korea enn hva man ellers får. Ingen av filmene glorifiserer landet, ingen av filmene legger skjul på at de følger eliten eller at filmskaperne i større eller mindre grad blir fotfulgt av myndighetene. Det er interessant å se hvordan menneskene i Pyonyang lever, de er ikke så annerledes som man kanskje skulle tro. De har jobber, de ...

Jeg forsøker meg med en ukentlig spalte. I hvert fall forsøksvis ukentlig, kjenner jeg meg selv rett så går det skeis allerede etter uke to. Jeg fikk ideen når jeg leste i Dagbladet i dag at Siv Jensen, rikskritikeren, var ute med leppa igjen. Denne gang kritiserte hun Jagland for å ha fortalt en litt for løssluppen vits på slutten av sin takk for maten-tale på elitemiddagen til Norges Bank og spekulert i om han var beruset. Også trakk hun frem at Jagland hadde kritisert Sandberg for å ha holdt innlegg i fylla på Stortinget, og at han derfor hadde et særlig ansvar. Jeg vet ikke med Siv Jensen, men jeg skiller i hvert fall mellom formelle sammenhenger som diskusjoner i Stortinget og uformelle sammenhenger hvor samtlige tilstedeværende er på en snurr, som en middag. Uansett, den ukentlige spalta heter altså "kritiske politikere" og jeg vil forsøke å trekke frem politikere som kritiserer hverandre eller andre for filleting, eller kritiserer andre for hva en selv har på samvittigheten.

Ser på Standpunkt på NRK1 om dette Mannspanelet. Jeg har følgende appell til NRK: Kan dere være så snill å holde partipolitikere og Knut Haavik utenfor studio utenfor valgkamptid? Takk.