Smuss.org

Det følgende er mine tanker om iPad etter å ha lest om og diskutert dingsen i noen dager. Jeg har ikke prøvd den, et nytt innlegg kommer sikkert når jeg får prøvd en. Forøvrig så har jeg en iPhone og en gammel MacBook som er min eneste datamaskin. Jeg er ikke fanboy, men synes Apple er et av få visjonære teknologiselskaper.

Slik ser den altså ut.

Etter Ã¥revis med spekulasjoner om at Apple ville forsøke seg i segmentet mellom smarttelefoner og bærbare datamaskiner som sÃ¥ langt har vært okkupert av mer eller mindre billige og skrøpelige netbooks sÃ¥ lanserte de i gÃ¥r sin nyeste kreasjon, iPad. At det ville bli en tablet, et surfebrett, kall det hva du vil har vært klart i flere mÃ¥neder. Hypen har nÃ¥dd episke proporsjoner og enkelte sÃ¥ nok for seg at Steve Jobs nærmest ville komme ned fra fjellet med den tredje tavlen direkte fra den allmektige gud. Skuffelsen var derfor til Ã¥ ta og føle pÃ¥ nÃ¥r alt han kunne vise frem var en forvokst iPhone. Jeg mener skuffelsen ikke er berettiget. Det er noen smÃ¥ting man kan være skuffet over, som at det ikke er hÃ¥ndskriftgjenkjenning, at bokapplikasjonen som følger med ikke har mulighet for bokmerker og markering av tekst ogsÃ¥ videre, men det er smÃ¥tteri som stort sett kan løses av tredjepartsutviklere. Plata er omtrent alt som var forventet. Den kjører iPhone OS mer eller mindre uforandret, har en multitouch-skjerm pÃ¥ rundt 10″, kan spille musikk, film, fungere som ebok-leser, har tilgang til AppStore, WiFi (og 3G), i det hele tatt stort sett en forvokst iPod Touch. Som forventet.

I dette innlegget vil jeg fokusere på iPad, men de fleste argumentene gjelder også for selve formfaktoren, surfebrettet. Det har kommet endel slike, men ingen har slått an, årsaken tror jeg er at ingen av de har fungert tilfredsstillende, de jeg har sett har mer eller mindre bare flyttet Windows inn på en skjerm med touch-interaksjon. Det har ikke fungert fordi Windows er utviklet for mus og tastatur, ikke touch. Det er her Apple revolusjonerer formfaktoren, de har tilpasset et operativsystem og et brukergrensesnitt som er utviklet for touch. Revolusjonerer er kanskje å ta i, det er muligens bedre å si at Apple tar formfaktoren på alvor. Derfor vil iPad i bruk være bedre enn de forsøkene vi har sett så langt. Det er mulig noen av de som ble vist frem på CES nå nylig også vil fungere rimelig bra, men jeg er inntil videre skeptisk optimist.

Det Apple har gjort er Ã¥ lage en ny type produkt. iPad er en datamaskin, men for brukeren er det ikke det, den underliggende datamaskinen er sÃ¥ og si helt abstrahert bort. iPad har et hierarkisk filsystem, men brukeren ser det ikke, den har filer, men brukeren ser lÃ¥ter, dokumenter, bilder ogsÃ¥ videre i de forskjellige applikasjonene. Med iPhone, iPod Touch og iPad har Apple tatt et nytt steg, et steg bort fra datamaskinen som vi kjenner den og mot en type enheter som leverer tjenester. Gizmodo skrev en god artikkel om dette før Steve Jobs lanserte iPad hvor de blant annet nevne Jef Raskin, tidligere interaksjonsekspert hos Apple, nÃ¥ død, som jobbet med en idé som han kalte Information Appliance, at man hadde en “perfekt” designet enhet for hver oppgave. Det er selvsagt umulig Ã¥ bære med seg ørten forskjellige dingser, men Raskin sÃ¥ berøringsteknologi og forstod at om interaksjonsdesignet lÃ¥ i programvaren sÃ¥ kunne man lage en enhet som var perfekt for alle oppgaver. Og der har du iPhone. NÃ¥r du trykker pÃ¥ telefon-ikonet sÃ¥ blir hele skjermen til en telefon, nÃ¥r du trykker pÃ¥ iPod-ikonet sÃ¥ blir hele skjermen til en musikkavspiller, nÃ¥r du trykker pÃ¥ kalender-ikonet sÃ¥ blir hele skjermen til en kalender! Det samme er tilfelle med iPad og antakeligvis en av grunnene til at Apple ikke tillater at tredjepartsapplikasjoner multitasker. Om multitasking kommer i OS 4.0 sÃ¥ er det helt sikkert implementert pÃ¥ en ganske ny mÃ¥te. Skal jeg tippe sÃ¥ ser jeg for meg at applikasjoner ikke fÃ¥r kjøre i bakgrunnen, men de kan legge en prosess i bakgrunnen som spiller musikk eller holder tilkoblingen til et IM-nettverk og informerer brukeren om nye beskjeder. Om jeg skal tippe altsÃ¥.

Bruksscenarier for et surfebrett

Mange har stilt spørsmål om hva i alle dager de skal bruke iPad til. Et forståelig spørsmål, når man ser Steve Jobs sitte i en stol og surfe målløst rundt så virker det mest som bare en forvokst iPod, men mulighetene er om ikke større, så annerledes enn for en iPhone og iPod. Ikke at iPad vil forandre verden, men den kan forandre hverdagen til ganske mange. En stor brukergruppe vil nok bli vanlige folk som har iPad-en liggende på stuebordet og surfer litt rundt, ser på film og spiller litt og hva enn man kan gjøre på den i sofaen. Kanskje svarer på litt mail og jobber pittelitt, tar den med på reise og jobber litt på toget også videre. For disse vil den ikke forandre stort, kanskje forenkle og forbedre enkelte arbeidsoppgaver i enkelte situasjoner, men det er ingen revolusjon.

I undervisningsammenheng

NRKBeta skrev før lanseringen at (Apple sitt) surfebrett ville være perfekt i undervisning. Jeg var enig, har lenge tenkt at lesebrett eller surfebrett vil være perfekt for studenter og elever. Helt siden jeg leste om surfebrett for første gang for over 10 år siden har jeg tenkt på det. Etter å ha sett iPad er jeg overbevist. NRKBeta viser til ebok-muligheten, og jeg er enig i at det er viktig, men enda viktigere tror jeg det er at en iPad kan erstatte både notatboken og laptopen. Med riktig programvare (som jeg regner med at kommer) så kan elever og studenter notere fra undervisning rett på iPaden med en stylus og få notatene i ren tekst og med eventuelle tegninger og diagrammer de skribler inn og kan eventuelt supplere med skikkelige diagrammer senere ved behov, eller de kan notere med et tilkoblet tastatur og eventuelt tegne i et felt ved siden av. Skal det skrives lengre tekster er det bare å sette iPad-en i en dock og koble til et bluetooth-tastatur. (Fag)Bøker leses selvsagt i en applikasjon med muligheter for å markere tekst og notere ved siden av. For lavere trinn kan det utvikles applikasjoner for f.eks. matteoppgaver hvor man fører svarene rett inn, og eventuelt få opp antall riktig svar eller programmene kan sende svarene til læreren. Bare fantasien setter grenser. Jeg tror det er denne formfaktoren som vil gjøre seg gjeldende i skoleverket i årene som kommer, nettopp fordi den er så fleksibel. De som sier at iPad-en (eller mer generelt, denne produkttypen) er ubrukelig tror jeg ikke har sett hvor fleksibel den faktisk kan være.

Endel av tankene mine forutsetter at tredjepartsutviklere faktisk utvikler programmer for formålet, men det er jeg ikke i tvil om at vil skje. Allerede ser vi at applikasjoner som var nesten umulig på iPhone blir tilgjengelig, best eksemplifisert med iWork som ble vist frem under lansering, og OmniGroup har allerede annonsert at de vil gi ut flere av sine mac-programmer på iPad, bl.a. OmniGraffle.

Vi gÃ¥r spennende tider i møte, selv om Apple ikke støtter flash pÃ¥ iPad …

Mange ser ut til å tro at Spotify og Last.fm kan sammenlignes og at Last.fm er et alternativ til Spotify, eller vice versa. I kommentarfeltet til min post om hvordan man kan få invites til Spotify så var det en som mente at man ikke trengte Spotify når man hadde Last.fm. Jeg mener at å sammenligne disse tjenestene er som å sammenligne epler og bananer. De fyller to helt forskjellige formål. Last.fm er en tjeneste som registrerer hva du hører på og presenterer statistikk over dette. I tillegg så er der noen hele låter, mulighet til å lage spillelister og mange andre funksjoner. Spotify er derimot en tjeneste som ligner mer på iTunes enn Last.fm. Spotify fungerer som enhver annen musikkspiller, men musikken er ikke lagret på maskinen din, du har tilgang til hele biblioteket til Spotify og streamer musikken derifra. Biblioteket til Spotify er flere tusen ganger større enn ditt eget. For å illustrere forskjellen, Rage Against the Machine i Last.fm:

Og i Spotify:

I Last.fm har du endel prøvekutt og kanskje en og annen hel låt. I Spotify finner du alle studioplatene og kan høre på de i sin helhet, du kan ta låtene og lage egenkomponerte spillelister. Ikke at Last.fm er ubrukelig, tvert imot. Radioen til Last.fm er langt bedre enn radioen til Spotify, og det å kunne føre statistikk over lyttevanene sine er jo både gøy og interessant. Det er snakk om to forskjellige tjenester. Ingen av de tjener på å bli sammenlignet med den andre.

Når du bytter fra Windows til OS X så kan du fort ende opp med å stå på bar bakke. Hvordan skal du få gjort oppgavene dine uten dine vante programmer, hvordan kommer du deg på MSN og hvordan fungerer det hele egentlig? Det skal jeg ikke svare på siden det er relativt behørig forklart i switch-guiden til mac1.no. I stedet skal jeg fortelle litt om de programmene jeg bruker hver dag.

Adium

Adium er en IM-klient med støtte for de aller fleste IM-protokoller og -tjenester, inkludert MSN (eller Live.com eller hva nå enn Microsoft kaller IM-tjenesten sin i dag), Google Talk(Jabber) og Facebook. Dessverre litt dårlig støtte for video og mer obskure greier som nudge og slikt i MSN, men for chat fungerer Adium glimrende. I tillegg til et behagelig standard utseende så kan du også laste ned en hel haug med skins og ikoner til både kontaktlisten og chat-vinduene. Kobler seg også til Adresseboken din, så om du har lagt inn informasjon om IM til kontaktene dine så vil de dukke opp med fullt navn i Adium og ikke bare absurde kallenavn med hjertersmerte og gauling etter. Svært hendig. Adium benytter seg også av Growl, så du kan få opp informasjon på skjermen når noen skriver til deg.

Transmission

Transmission er en av de mest brukte bittorrent-klientene til OS X. Og det er forståelig. Transmission er en lettvekter uten stort minneforbruk, som fungerer og som ser bra ut. I tillegg til å bare fungere så kan du også konfigurere det aller meste med noen få klikk. En fin funksjon er at du kan spesifisere en katalog hvor Transmission ser etter torrent-filer. Jeg har spesifisert samme katalog som Firefox laster ned til, så når jeg laster ned torrent-filer så åpnes de automatisk i Transmission. Enkelt.

KeePassX

De fleste har en hel haug med passord til alt fra nettjenester til banktjenester og gudene vet hva. Å skulle ha sikre passord og samtidig huske alle er en umulig oppgave, derfor må man ha en passordbehandler. I OS X finnes det i hovedsak to passordbehandlere, 1Password og KeePassX, en port av Keepass for Windows. Førstnevnte har endel hendige funksjoner, men blir litt for voldsom for min smak. KeePassX derimot, gjør akkurat som den lover, oppbevarer brukernavn og passord og andre detaljer, og er i tillegg multiplatform. Jeg har synkroniserer passorddatabasen til Dropbox og har et script som kopierer den over til hjemmeområdet mitt hos UiB en gang i blant, hvor jeg også har en portable versjon av KeePass for Windows. Slik har jeg alltid tilgang til passordene mine på en enkel måte. Det jeg savner er en iPhone-applikasjon, men det er visst på vei (og gjerne mulighet for å huske brukernavn og passord i mobile Safari).

Skitch

For å ta skjermskudd i OS X så må du trykke på en hel haug med knapper. Om du vil vise skjermbildet til venner så må du så laste opp bildet til en bildedelingstjeneste eller til et webområde eller dra det over i en epost. Tungvindt. Med Skitch kan du enkelt ta skjermskudd, tegne piler, sirkler og lignende på skjermskuddet og kjapt laste det opp til Skitchs bildedelingstjeneste eller til Flickr. Eller du kan dra det over i en epost, chat, dokument eller til skrivebordet direkte fra programmet. Om du tar mye skjermskudd så er Skitch en hjelpende hånd.

Neste del kommer så fort som mulig.

Bloggurat vil visst at jeg skal lenke til dem. SÃ¥ her: Bloggurat

Og denne også? Jeg har plassert min blogg i Bergen på bloggportalen Bloggurat!

Dette skrives fra iphone, med den nye applikasjonen fra automattic. Ser ut til å funke bra. Kan lastes ned gratis nå fra appstore.

Wordle er en snedig tjeneste som visualiserer ord og/eller tags. Her er en visualisering av mine tags på del.icio.us.

Del.icio.us-tags

Delvis via PÃ¥l Hivand og delvis via Secondbrain (husker ikke hvem, beklager).

Duke Nukem Forever eksisterer! Lurer fremdeles på hvordan i all verdens land og rike det kan ha tatt så lang tid å utvikle det. Er de bare to utviklere? Uansett, jeg gleder meg.