Zach Condon er en fantastisk musiker, på tross av sine unge 21 år. Sammen med en drøss med musikere utgjør han Beirut. Pitchforkmedia har vært lunken i mottakelsen og ymptet frempå om at Beirut er for inspirert av Neutral Milk Hotel og at de burde roe ned blåserne sine. Vel, det kan ikke være annet enn et bevis for at man ikke alltid skal tro på indiehypemaskina Pitchfork. Hør bare her: [youtube]GDqyoxkipCE[/youtube] Riktignok kan man høre noe NMH referanser, men so what? NMH er tross alt et av verdens beste band. Kjøp gjerne skiva Gulag Orkestra om du finner den i platehylla, og det kan hende du gjør. Lydverket roste Beirut opp i skyene i sitt program dedikert til SXSW, fullt fortjent. Flyttehelvete Ellers, så er jeg på flyttefot. Eller det vil si, jeg er midt mellom to boliger og jeg skal hjem til ho mor i sommer. Drar i morgen, men sitter i ei leilighet full av ting som skal være shaina innen den tid. Bøker, CD-er og den slags skal jeg nå klare å få stue vekk her og der. Verre er det med senga mi som jeg ikke har noen steder å dumpe. Eller det vil si, jeg har et sted ...

Min far har siden jeg var liten sneip introdusert meg for den musikken han hørte på i "gamle dager". Noe av det har ikke slått an hos meg, men det meste har jeg likt. The Doors, Jimmi Hendrix, Led Zeppelin, Black Sabbath, Thin Lizzy. Alle bra band, alle har betydd mye for meg. Men det er et band som skiller seg ut, et band fra de skitne bakgatene i London, et band med en agenda, et band med meninger. "The only band that matters", The Clash, med vår tids Jesus i front, Joe Strummer. Det tok litt tid før jeg fikk sansen for The Clash, jeg likte ikke  London Calling skiva noe særlig. Sandinista var det reneste vannvidd. Men jeg likte The Clash. Heldigvis. Uten den skiva ville jeg nok avskrevet bandet på flekken. Men låter som Janie Jones og Police & Thieves holdt interessen min oppe. I dag er jeg en stor fan av The Clash. Fattern hører på Sinéad O'Connor... [youtube]I9eLeZS9OeY[/youtube]

Tom Morello, eks-audioslave, eks-Rage Against the Machine, nåværende Rage Against the Machine, aktivist, radiovert, protestsanger. Mannen er ei vandrende bombe. Som gitarist i Rage Against the Machine på 90-tallet og Audioslave på 00-tallet spydde han ut riff og gitarsoloer fra himmelen, som aktivist har han blitt arrestert et utall ganger, som radiovert har han pratet nasalt om ytringsfrihet, klase og rase-spørsmål, samvittighetsfanger og frihet sammen med Serj Tankian. Nå er han gjenforent med Zack De la Rocha i Rage Against the Machine og turnerer med kassegitar og munnspill som The Nightwatchman. For en mann! The Nightwatchman er noe annet, men det handler om det samme. Sosial rettferdighet. Denne gangen uttrykket gjennom gitar, munnspill og en ikke helt potent stemme. Jeg elsker det. [youtube]yrBfPLUm5so[/youtube]

Enkelte har kanskje fått med seg at Rage Against the Machine spilte sin første konsert på 7 år i helga på Coachella festivalen i California. Jeg var ikke der og skal derfor drukne sorgene mine i mengder alkohol fram til eksamen. Heldigvis lever vi i informasjonssamfunnet, så en hel skau med nettbrukere har filmet konserten fra flerfoldige vinkler (de eneste som filmet profesjonelt valgte vistnok å filme samtlige konserter på festivalen, bortsett fra denne, brenn i helvete) så vi med slunken lommebok kan få oppleve øyeblikk som Fox News kaller for "a Dixie Chicks moment": [youtube]G63tmhvo9Bw[/youtube] (ca 1:20 uti klippet) Er det noen som kan låne meg 20 000 spenn så jeg kan komme meg på neste konsert?