Smuss.org

Jeg burde egentlig jobbet med ei oppgave, men det er mye mer fristende å surfe youtube. Så får jeg heller bruke natta til å drikke kaffe og tegne grafer i Omnigraffle…

I det siste har jeg hørt fryktelig mye på The Libertines, Babyshambles og Dirty Pretty Things, samt noen skranglete demoer av Pete Doherty. Mye spennende har kommet fra herrene Carl Barat og Pete Doherty på denne siden av årtusenskiftet, på tross av dop, alkohol og drama. Og nå ser det også ut som om de to hyggelige herremennene har funnet tonen igjen og vi håper alle på at The Libertines gjenoppstår. I mellomtiden kan vi kose oss med det gode gamle:

The Libertines – Don’t Look Back Into the Sun
[youtube]_g207eTzVw0[/youtube]

Babyshambles – Killamangiro

[youtube]ouvitGsX69Y[/youtube]

Dirty Pretty Things – Deadwood

[youtube]JRuAYNoAI9g[/youtube]

Littl’ans feat. Pete Doherty – Their Way

[youtube]QLkTCkwpgY8[/youtube]

Bittert øl renner ned gjennom ganen. Jeg er allerede full og klokken er ikke mer enn ni på kvelden. Inne kan jeg høre Morrisey synge

And if you have five seconds to spare
Then I’ll tell you the story of my life

Jeg er full, sigaretten min brenner ut og jeg er alene. Inne kan jeg høre glade stemmer. Det er vår og menneskene er glade. Hvorfor i helvete er jeg ikke glad? Jeg har en sko som sparker meg i magen, men jeg vet ikke hvorfor og jeg trøster meg med sigaretter og lunkent øl. Alene. Ute.

Ut kommer ei jente. Jeg tror jeg har møtt henne, men blikket mitt er slørete. Trenger du fyr, spør jeg. Jeg kan se at hun leter etter en lighter. Hun sier ja og lener seg mot meg, og jeg tenner ei fyrstikk, byr henne fyrstikkens blågule flamme.

Kjenner jeg deg? spør hun og setter seg ved siden av meg mot veggen. Hun ser ikke på meg.

Jeg sier som sant er at jeg ikke vet. Jeg tenner en ny sigarett og drikker opp resten av ølet mitt. Hun lener hodet mot veggen og suger på sigaretten sin. Lukker øynene. Vil du ha øl, spør jeg, allerede på vei opp og inn. Ja, hører jeg bak meg.

Inne er alle fremdeles glade. Oasis spilles lavt, ingen hører på, det er vel bare bakgunnsstøy. Jeg hører de velkjente ordene til Noel, fremført av hans bror

How many special people change?
How many lives are living strange?
Where were you while we were getting high?
Slowly walking down the hall
Faster than a cannonball

På kjøkkenet sitter streberne. Organisasjonsfrikene og de som satt i elevråd på videregående. En av de spiller ei gammel sviske på en sur gitar mens resten stemmer i og gauler at neste sommer, DA skal det skje. Jeg tenker mitt og hanker ut to øl fra kjøleskapet. Hvem det er sine vet jeg ikke. Og egentlig så bryr jeg meg ikke. Ikke nå.

Ute i kvelden har det så smått begynt å regne. Min nye venn er ikke der lenger. Jeg setter meg ned mot veggen igjen. Tenner nok sigarett og åpner ei øl. Jeg lener hodet mitt mot treveggen og lukker øynene. Kjenner på rusen. Hører Isaac Brock synge om uendelige ligninger.

Oh my God, I’ve gotta gotta gotta gotta move on
Where do you move when what you’re moving from
Is yourself?

Jeg røyker ferdig sigaretten min, reiser meg og tar med meg ølene mine inn i varmen, inn til musikken, menneskene og minnene. Isaac synger fremdeles om denne ligningen han ikke helt får til å gå opp. Jenta fra tidligere sitter i sofaen. Alene hun også. Jeg går forbi, jeg skal pisse. Dasskø. Faen. Jeg snur på hælen, går ned ei trapp og leter etter en dass til, finner bare et soverom hvor det tydeligvis er aktivitet. Pisser i en potteplante.

Oppe i festen synger Jeff Mangum om Anne Frank

And I know they buried her body with others
Her sister and mother and 500 families
And will she remember me 50 years later
I wished I could save her in some sort of time machine

Min nye venn som tydeligvis ikke var min venn er fremdeles alene. Jeg slår meg ned og byr henne den siste øla mi. Sammen sitter vi i tosomhet, ensomhet, utveksler selvfølgeligheter og ler av idiotene.

—–

PostScript: Dette var altså et forsøk på ei novelle, vet ikke om den ble helt ferdig. Jeg har aldri skrevet utenfor skolesammenheng, og da har jeg alltid måttet forholde meg til dørgende kjedelige oppgaver som har brydd meg der sola sjeldent skinner. Dette var frivillig. Det var litt gøy og fristet nesten litt til gjentagelse.