Smuss.org

Det følgende er mine tanker om iPad etter å ha lest om og diskutert dingsen i noen dager. Jeg har ikke prøvd den, et nytt innlegg kommer sikkert når jeg får prøvd en. Forøvrig så har jeg en iPhone og en gammel MacBook som er min eneste datamaskin. Jeg er ikke fanboy, men synes Apple er et av få visjonære teknologiselskaper.

Slik ser den altså ut.

Etter årevis med spekulasjoner om at Apple ville forsøke seg i segmentet mellom smarttelefoner og bærbare datamaskiner som så langt har vært okkupert av mer eller mindre billige og skrøpelige netbooks så lanserte de i går sin nyeste kreasjon, iPad. At det ville bli en tablet, et surfebrett, kall det hva du vil har vært klart i flere måneder. Hypen har nådd episke proporsjoner og enkelte så nok for seg at Steve Jobs nærmest ville komme ned fra fjellet med den tredje tavlen direkte fra den allmektige gud. Skuffelsen var derfor til å ta og føle på når alt han kunne vise frem var en forvokst iPhone. Jeg mener skuffelsen ikke er berettiget. Det er noen småting man kan være skuffet over, som at det ikke er håndskriftgjenkjenning, at bokapplikasjonen som følger med ikke har mulighet for bokmerker og markering av tekst også videre, men det er småtteri som stort sett kan løses av tredjepartsutviklere. Plata er omtrent alt som var forventet. Den kjører iPhone OS mer eller mindre uforandret, har en multitouch-skjerm på rundt 10″, kan spille musikk, film, fungere som ebok-leser, har tilgang til AppStore, WiFi (og 3G), i det hele tatt stort sett en forvokst iPod Touch. Som forventet.

I dette innlegget vil jeg fokusere på iPad, men de fleste argumentene gjelder også for selve formfaktoren, surfebrettet. Det har kommet endel slike, men ingen har slått an, årsaken tror jeg er at ingen av de har fungert tilfredsstillende, de jeg har sett har mer eller mindre bare flyttet Windows inn på en skjerm med touch-interaksjon. Det har ikke fungert fordi Windows er utviklet for mus og tastatur, ikke touch. Det er her Apple revolusjonerer formfaktoren, de har tilpasset et operativsystem og et brukergrensesnitt som er utviklet for touch. Revolusjonerer er kanskje å ta i, det er muligens bedre å si at Apple tar formfaktoren på alvor. Derfor vil iPad i bruk være bedre enn de forsøkene vi har sett så langt. Det er mulig noen av de som ble vist frem på CES nå nylig også vil fungere rimelig bra, men jeg er inntil videre skeptisk optimist.

Det Apple har gjort er å lage en ny type produkt. iPad er en datamaskin, men for brukeren er det ikke det, den underliggende datamaskinen er så og si helt abstrahert bort. iPad har et hierarkisk filsystem, men brukeren ser det ikke, den har filer, men brukeren ser låter, dokumenter, bilder også videre i de forskjellige applikasjonene. Med iPhone, iPod Touch og iPad har Apple tatt et nytt steg, et steg bort fra datamaskinen som vi kjenner den og mot en type enheter som leverer tjenester. Gizmodo skrev en god artikkel om dette før Steve Jobs lanserte iPad hvor de blant annet nevne Jef Raskin, tidligere interaksjonsekspert hos Apple, nå død, som jobbet med en idé som han kalte Information Appliance, at man hadde en “perfekt” designet enhet for hver oppgave. Det er selvsagt umulig å bære med seg ørten forskjellige dingser, men Raskin så berøringsteknologi og forstod at om interaksjonsdesignet lå i programvaren så kunne man lage en enhet som var perfekt for alle oppgaver. Og der har du iPhone. Når du trykker på telefon-ikonet så blir hele skjermen til en telefon, når du trykker på iPod-ikonet så blir hele skjermen til en musikkavspiller, når du trykker på kalender-ikonet så blir hele skjermen til en kalender! Det samme er tilfelle med iPad og antakeligvis en av grunnene til at Apple ikke tillater at tredjepartsapplikasjoner multitasker. Om multitasking kommer i OS 4.0 så er det helt sikkert implementert på en ganske ny måte. Skal jeg tippe så ser jeg for meg at applikasjoner ikke får kjøre i bakgrunnen, men de kan legge en prosess i bakgrunnen som spiller musikk eller holder tilkoblingen til et IM-nettverk og informerer brukeren om nye beskjeder. Om jeg skal tippe altså.

Bruksscenarier for et surfebrett

Mange har stilt spørsmål om hva i alle dager de skal bruke iPad til. Et forståelig spørsmål, når man ser Steve Jobs sitte i en stol og surfe målløst rundt så virker det mest som bare en forvokst iPod, men mulighetene er om ikke større, så annerledes enn for en iPhone og iPod. Ikke at iPad vil forandre verden, men den kan forandre hverdagen til ganske mange. En stor brukergruppe vil nok bli vanlige folk som har iPad-en liggende på stuebordet og surfer litt rundt, ser på film og spiller litt og hva enn man kan gjøre på den i sofaen. Kanskje svarer på litt mail og jobber pittelitt, tar den med på reise og jobber litt på toget også videre. For disse vil den ikke forandre stort, kanskje forenkle og forbedre enkelte arbeidsoppgaver i enkelte situasjoner, men det er ingen revolusjon.

I undervisningsammenheng

NRKBeta skrev før lanseringen at (Apple sitt) surfebrett ville være perfekt i undervisning. Jeg var enig, har lenge tenkt at lesebrett eller surfebrett vil være perfekt for studenter og elever. Helt siden jeg leste om surfebrett for første gang for over 10 år siden har jeg tenkt på det. Etter å ha sett iPad er jeg overbevist. NRKBeta viser til ebok-muligheten, og jeg er enig i at det er viktig, men enda viktigere tror jeg det er at en iPad kan erstatte både notatboken og laptopen. Med riktig programvare (som jeg regner med at kommer) så kan elever og studenter notere fra undervisning rett på iPaden med en stylus og få notatene i ren tekst og med eventuelle tegninger og diagrammer de skribler inn og kan eventuelt supplere med skikkelige diagrammer senere ved behov, eller de kan notere med et tilkoblet tastatur og eventuelt tegne i et felt ved siden av. Skal det skrives lengre tekster er det bare å sette iPad-en i en dock og koble til et bluetooth-tastatur. (Fag)Bøker leses selvsagt i en applikasjon med muligheter for å markere tekst og notere ved siden av. For lavere trinn kan det utvikles applikasjoner for f.eks. matteoppgaver hvor man fører svarene rett inn, og eventuelt få opp antall riktig svar eller programmene kan sende svarene til læreren. Bare fantasien setter grenser. Jeg tror det er denne formfaktoren som vil gjøre seg gjeldende i skoleverket i årene som kommer, nettopp fordi den er så fleksibel. De som sier at iPad-en (eller mer generelt, denne produkttypen) er ubrukelig tror jeg ikke har sett hvor fleksibel den faktisk kan være.

Endel av tankene mine forutsetter at tredjepartsutviklere faktisk utvikler programmer for formålet, men det er jeg ikke i tvil om at vil skje. Allerede ser vi at applikasjoner som var nesten umulig på iPhone blir tilgjengelig, best eksemplifisert med iWork som ble vist frem under lansering, og OmniGroup har allerede annonsert at de vil gi ut flere av sine mac-programmer på iPad, bl.a. OmniGraffle.

Vi går spennende tider i møte, selv om Apple ikke støtter flash på iPad …

Jeg er langt mer aktiv på Tumblr enn jeg er her på bloggen. Det er nok mest fordi jeg synes det tradisjonelle bloggformatet passer best til litt lengre og mer gjennomtenkte poster enn mikrobloggformatet til Tumblr legger opp til. Og siden jeg ikke har hatt så veldig mye fornuftig å blogge om de siste månedene (bortsett fra en haug med kladder som begynner å bli utdaterte) så har bloggen her blitt ganske død. Sorry for det altså. Men om du den ene leseren min fremdeles synes jeg er et fantastisk menneske så kan du følge meg på Tumblr. Der finner du lenker, bilder, videoer og alt annet som er fint i verden, som jeg synes er kult, fett, hot, sexy, interessant eller bare gøy. Ja, også kvitrer jeg litt på Twitter også, følg meg gjerne der også.

Følg meg på Tumblr.

Følg meg på Twitter.

Lese flere bøker

De siste årene har jeg lest alt for få bøker. Har surfet for mye på nettet, sett på for mange halvdårlige amerikanske serier og i det hele tatt brukt mye tid på ting som ikke er noe særlig givende. I år skal det snu. Mindre målløs nettsurfing, færre dårlige serier og mer kvalitetstid i godstolen med ei god bok.

Se flere klassiske filmer

Jeg ser ikke for lite film, men det er store hull i min titting. Har sett alt for mange dårlige komedier og katastrofefilmer i stedet for å se klassikere som Casablanca, East of Eden, Madame de… og lignende. Kanskje jeg rett og slett skal gjøre alvor av å se alt på IMDB sin topp 250-liste?

Få meg en jobb

Det er vel snart på tide å få seg en jobb også. Avslutte studenttilværelsen og begynne lønnslaveriet. Blir nok likevel en stund til tre unger, bikkje, stasjonsvogn og villa.

Jeg i smuss-redaksjonen ønsker begge leserne god jul, og et så lite begredelig godt nytt år som mulig.

Jeg frekventerer endel diskusjonsforum og blogger på nettet, og noe av det som irriterer meg mest er dårlig bruk av hyperlenker. Det mest opplagte er lenker som åpner i et nytt vindu, men det er det skrevet side opp og side ned om før, og på diskusjonsforum så er det de som driver forumet som bestemmer det, og de har sikkert sine grunner. Det jeg skal ta opp her er hvordan brukerne bruker lenker i sine innlegg. Den mest vanlige feilen er å lenke påpekende pronomen, f.eks. denne og dette og andre ord som ikke beskriver hva det lenkes til. Noen ganger kan jeg tolke meg frem til hva lenken går til utifra URI-en, men ofte er URI-en utolkbar og da må jeg klikke meg inn for å finne ut hva det lenkes til. Et eksempel fra en diskusjon om film (Robin Hood i dette tilfellet):

Meh, se tegnefilmen for den beste versjonen! Og ikke glem denne. Veldig bra.

Som man ser så lenkes det til en film på IMDb, men hvilken film? Nei, det må man klikke seg inn for å finne ut. Hvorfor lenke slik? Hvorfor ikke bare skrive The Adventures of Robin Hood i stedet for denne, så slipper alle som leser å måtte klikke seg inn på IMDb for å finne navnet på en film? Dette prinsippet bør selvsagt også brukes andre steder hvor man bruker lenker. Gjør leseren oppmerksom på hva det lenkes til.

De 3 leserne jeg har igjen får anse dette som en oppfordring. Tenk over hvordan du utformer lenkene dine.

Jeg driver og frisker opp php-kompetansen min, og til å hjelpe meg så bruker jeg ei bok som heter Beginning PHP5, Apache and MySQL Web Development. Den er stort sett ganske god, lettlest og til og med krydret med litt humor. Den store bonusen er at kode-eksemplene inneholder skrivefeil eller kode som på andre måter ikke validerer! Hvorvidt det er intensjonelt eller ikke må gudene vite, men det tvinger meg i hvert fall til å lese over koden ørten ganger og virkelig forstå hva koden gjør. Dette burde alle programmeringsbøker gjøre, det er faen meg genialt.