Human knowledge belongs to the world!

Ordene tilhører karakteren Milo Hoffman i filmen Antitrust fra 2001, spilt av Ryan Phillippe og oppsummerer på en banal og noe upresis måte ideologien bak The Pirate Bay. The Pirate Bay er manifestasjonen av at teknologisk utvikling medfører kulturell, juridisk og sosial utvikling. I den pre-digitale verdenen hvor dagens opphavsrettslover har sitt opphav var det nødvendig(?) og mulig at opphavsmannen fikk en tidsbegrenset enerett på å fremstille eksemplarer av sitt verk slik at hun kunne tjene nok penger på å selge boken eller fremføre musikkstykket til å eventuelt dekke tapet utviklingen av verket medførte. I og med at det ikke bare var å putte en CD i en datamaskin og lage en digital kopi som kunne spres verden rundt på minutter eller legge en bok i en avansert skanner som digitaliserer boken på minutter så var det også mulig å håndheve opphavsmannens enerett på eksemplarfremstillinger. I den digitale verdenen som vi lever i nå så er det ikke lenger mulig å forhindre at verk bli “urettmessig” kopiert.

Teknologien har gjort det mulig å kopiere musikk, film, litteratur og kunst helt gratis i ubegrenset omfang. Siden det er mulig så vil det også skje i større eller mindre grad, The Pirate Bay er i så måte en logisk konsekvens av teknologiutviklingen. Så er spørsmålet om det skal godtas. Gutta bak The Pirate Bay mener at vi må godta det, applaudere det og oppmuntre det. Jeg må vel innrømme at jeg er enig. Aldri før har så mange hatt så god tilgang til kultur, og det er ikke takket underholdningsindustrien, det er takket være ikke-kommersielle tilbydere som The Pirate Bay som formidler distribusjon av kultur fra individ til individ. Selv om du er fattig så har du tilgang til så mye kultur du bare kan ønske deg. Det er positivt.

Det å dele er en del av oss. Vi ønsker å dele, det ser man særlig på Internet hvor mennesker hjelper hverandre og deler av sin kunnskap helt gratis. Jeg var på et foredrag med fri programvare evangelisten Richard Stallman før helgen. I essayet Ending the War on Sharing(PDF) skriver han følgende.

Today’s digital technology enables everyone to make and share copies.
Record companies now seek to use copyright law to deny us the use of
this technical advance.  The law which was acceptable when it
restricted only publishers is now an injustice because it forbids
cooperation among citizens.

Selv om jeg i stor grad er uenig med Stallman om mye, så tror jeg han treffer spikeren på hodet her. At individer deler med hverandre er grunnleggende positivt. Kanskje er det denne innsikten Peter Sunde bygger på når han utvikler mikrobetalingstjenesten Flattr?

Anders Rydell skriver i en kronikk i Dagbladet at kode er lov, fritt etter Lawrence Lessig, som i sin bok «Code and other laws in cyberspace» sammenligner juristers og programmerers aktivitet.

«Kode er lov». Alle som har makt til å skrive kode, har makt til å forme verden. Det er derfor frontene i fildelingsspørsmålet primært har stått mellom jurister og programmerere, ikke fildelere og artister.

Rydell skriver videre om at disse spørsmålene, kode som lov, sjeldent blir diskutert, blant annet på grunn av sterke teknologideterministiske holdninger i “piratbevegelsen”. Kode “vil” spre seg og være fri. Dette synet kalles ifølge Rydell ofte for “forståelsen” av teknologien. Piratbevegelsen mener, fortsatt i følge Rydell, at de bare fremfører en selvfølgelighet, ikke noe politisk manifest. Det er jeg tildels uenig i. Om man leser boken Copy Me(PDF) så finner man en rekke politiske synspunkter på fildeling. Mye av det er riktignok tilpassninger av politikk til teknikk, men det er slik politikken utvikler seg i takt med teknologien. I piratbevegelsen finner man alt fra kommunister (f.eks. Gatas Parlament og Rødt) til libertarianere(Anakata aka Gottfrid Svartholm Warg).

Et eksempel på forskjellen mellom piratbevegelsen av anti-piratene(underholdningsindustrien) ser man i den pågående rettsaken i Sverige, hvor The Pirate Bays forsvar i stor grad er basert på å så tvil om aktoratets tekniske kompetanse og forståelse. The Pirate Bay forstår teknologien, underholdningsindustrien er dinosaurer fra forrige århundre som forsøker å hindre teknologien i å forbedre livene våre.

For min del ikke spørsmålet om fildeling skal være lovlig eller ikke. Eneste måten man kan forhindre massiv fildeling er å totalovervåke Internet, og det tror jeg hverken ISP-er eller folk vil godta. Ergo er fildeling kommet for å bli. Spørsmålet er hvordan samfunnet skal forholde seg til det. Skal vi gå etter fildelerne med lovboken i hånd? Skal vi overvåke internettbrukere? Eller skal vi heller legge til rette for at kulturprodusenter får betalt for arbeidet sitt selv om verkene deres blir delt og spredd helt fritt, slik bl.a. Bård Vegard Solhjell har gått inn for. Jeg har nok mest tro på sistnevnte. På samme måte som opphavsretten opprinnelig ble utviklet for å gi kulturprodusenter en mulighet til å få kompensert for sitt arbeid samtidig som folk fikk tilgang så må vi revidere opphavsretten i dag for å gi folk maksimal tilgang smatidig som kulturprodusentene får kompensert sitt arbeid på en rettferdig måte.

Dette ble lenger enn jeg hadde forventet, noe som er årsaken til mengden løse tanker og svada i teksten.

Twinglyhor: - Det er umulig å konkurrere med gratis - db.no